Opp at stride

Svenske feminister vil inn i Riksdagen. Er de ikke der allerede?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gudrun Schyman rakk knapt å innkalle til pressekonferanse før det ble bråk. Den profilerte tidligere venstrelederen står i spissen for Det feministiska initiativ (FI), foreningen som til høsten vil danne et eget kvinneparti. Det liker hennes regjerende medsøstre på venstresiden dårlig.

Socialdemokraternas partisekretær Marita Ulvskog mener et slikt parti tvert imot vil gå «kvinnefiendtlighetens ærend». Hun frykter at partiet skal ta stemmer fra venstresiden og føre til en borgerlig regjering med kristendemokratenes familiepolitikk.

Selv har hun nylig dannet nettverket Feministas med blant andre Margareta Winberg, som fikk sparken som likestillingsminister i fjor høst. De svenske kvinnene er enige om målet, men ikke midlene: svensk likestilling opplever et tilbakeslag. Den er blitt en politisk salderingspost, og nå vil de organisere seg for å slå tilbake.

Ulvskog har grunn til å frykte et kvinneparti. Selv om FI består av radikale kvinner, er det raskt sossesjefen Göran Persson som blir skyteskive. Han blir beskyldt for å lede et patriarkalsk parti, hvor likestilling er blitt nedprioritert. Det blir stilt spørsmål om han overhodet kan kalle seg feminist. Det er han, bedyrer Ulvskog.

-  Men han trenger nok hele tida oppdatering, la hun til i Expressen i går.

Perssons ekskone, Annika Barthine, som var med og dannet Feministas, svarte i et Dagblad-intervju for noen uker siden på samme spørsmål:

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Han sier han er det, men det skal ikke jeg uttale meg om.

Var han feminist hjemme?

-  Det kan man ikke si.

I likhet med Ap har socialdemokraterna tradisjonelt vært likestillingens forkjemper. Men partiet har stadig trengt oppdatering. For 12 år siden måtte listeaksjonen Stödstrumporna presse på for å få kvinner inn på partiets lister til riksdagsvalget. Schyman & Co. mener Persson igjen har sovnet i timen. De stoler ikke på at kvinnene i partiet har spillerom til å fremme likestilling med polaren Persson som sjef.

Ap hadde selv et aldri så lite oppgjør med «gubbveldet» i partiet for noen år siden, men partiets sterke kvinnebevegelse har som regel fått det som den vil - til slutt, som lederen Karita Bekkemellem Orheim sa i en TV-debatt forleden. Det handlet om abort. Orheim vil utvide grensen for selvbestemt abort til 16. uke. Det blir trolig nedstemt på landsmøtet til helga. Kvinneprofilen i pensjonsreformen er også omdiskutert. Dessuten foreslås kvinnebevegelsen nedlagt, hvis forslaget om 50 prosent kvotering i alle organer blir vedtatt.

Ap oppnår med det kanskje en matematisk likestilling, men Jens Stoltenberg kan trenge fortsatt oppdatering, han òg. De fleste tall viser at Sverige er kommet lenger i likestilling enn Norge. Og der gjør kvinnene opprør.