Opp i røyk

Er vi i ferd med å få amerikanske cannabistilstander?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jo’a, Norge ligger litt etter USA på flere sentrale områder. Fjernsyn fikk vi sånn omtrent 20 år etter våre naboer på den andre siden av Atlanteren, mens burgersultne ungdommer måtte vente i 15 år før den første Big Mac’en ble solgt her til lands. Med dagens premiere på «Den siste revejakta» under filmfestivalen i Haugesund kan vi feire at vårt fedreland får sin aller første stoner-film. Samtidig har det gått nøyaktig 30 år siden sjangeren ble etablert med den cannabisinfiserte og smått skandaløse «Cheech and Chong: Up in Smoke».

Filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsens bok følger slik sett den samme tregheten som har preget forholdet mellom USAs og Norges erfaringer med cannabis de siste tiåra. Da Øyvind Vennerøds «Himmel og Helvete», som første norske spillefilm tematiserte hasjens lumske farer i 1969, hadde amerikanerne både vært alarmert og ledd seg skjeve av pekefingerfilmen «Reefer Madness» i 33 år. Begge filmene ender med at en av hovedpersonene mister livet ved å kaste seg ut av et vindu i hasjinfisert galskap. Ikke rart de to har blitt kultfilmer i sine respektive hjemland.

Du skal ikke ha vært lenge i USA før du oppdager at landet har et ganske annerledes forhold til cannabis enn vi har her oppe i det karskdrikkende nord. En merkelig streng 21-årsgrense for å kjøpe alkohol, samt en betraktelig lenger tradisjon for å ruse seg på planten fra Sentral-Asia, har gjort marihuanarøyking til noe fullstendig normalt og udramatisk: det er blitt en del av mainstreamen. Siden furoren med komikerne Cheech og Chongs syv røykfylte komedier på 70- og 80-tallet, har marihuanaens komiske potensial blitt utforsket i stoner-filmer som «Dazed and Confused» (1995), «The Big Lebowski» (1999), «Dude, Where’s My Car» (2000), «Harold and Kumar» (2004 og 2008) og ikke minst fjernsynsserien «Weeds». Få av disse har slått an i Norge. Ikke så uventet kanskje: Omtrent hver andre amerikaner har brukt cannabis, og over 20 prosent av ungdom i USA mellom 15 og 35 har konsumert stoffet det siste året. I Norge er det tilsvarende tallet åtte prosent.

Majoriteten av stoner- filmene utspiller seg i California. Delstaten er en av 16 som tillater bruk, salg og dyrking av cannabis til medisinsk bruk. Ifølge amerikanske myndigheter produserer marihuanadyrkere i hippiestaten «gress» til en verdi av 70 milliarder dollar hvert år, og det nesten helt lovlig. For å kjøpe og dyrke må man ha egne tillatelser fra myndighetene. For å røyke trengs ikke annet enn en aldri så liten legeattest.

Hva betyr det så at Norge har fått sin første stoner-film? Om ikke annet tyder det på en kulturell modenhet at vi også på kinoduken nå klarer å se humoren i å ruse seg på hasj. Den milde narkotiske planten har tross alt et noe ufortjent dårlig rykte – på grensen til stigma – basert på svært tvilsomme antakelser om stoffets farlige virkninger. Og for dem som er redd for at en flom med norske stoner-filmer vil føre til større spredning av cannabis: I USA har forbruket blitt halvert siden Cheech og Chong proklamerte marihuanaens fortreffelighet på slutten av 70-tallet.