Opp som en løve

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere politikere fra regjeringspartiene gikk tidlig ut i fusjonsprosessen mellom Statoil og Hydro og sa at navnet på det nye selskapet skulle være Statoil. Det mente også vi var et forstandig navnevalg. Så sterk eierinnflytelse som staten har i de to selskapene, var det grunn til å tro at det ville bli slik.Men der tok vi feil. Hydros Eivind Reiten ga seg ikke, av hensyn til sine egne medarbeidere som han fryktet ville føle mindre lojalitet til det fusjonerte selskapet om Hydro-navnet forsvant og Statoil ble valgt. I slike saker spiller jo symboler håndfaste roller. Så da det kom til den endelige avgjørelsen, sto heller ikke regjeringen på sitt, og valget ble hybriden Statoil-Hydro, men bare for ett år. Vi trodde staten mente alvor med sitt eierskap i tunge norske industriselskaper. Når derfor regjeringen definerte navnespørsmålet som viktig, trodde vi at den ville sette alt inn på å få sin vilje igjennom. Nå ble hele navnestriden et berg som fødte en mus. Pinlig, syns vi.