Oppblåst opprør

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Nordlandsopprøret kom ikke til å prege regjeringens utflukt til Bodø. Sammenliknet med stormen i Vadsø i vinter, var det en flau bris som møtte statsminister Stoltenberg lenger sør på kysten. Det kan tyde på at aksjonen er oppblåst, og ikke har den store oppslutningen vi kunne ha inntrykk av. Og det kan igjen skyldes at aksjonen bygger på sviktende grunnlag, fordi forholdene i utkantkommunene i nord ikke er så ille som vi har fått beskrevet.
  • Det er også verdt å merke seg at aksjonen er rettet mot de sentrale myndighetene generelt og ikke mot den sittende regjeringen spesielt. Når Stoltenberg må ta støyten, skyldes det ganske enkelt at det er han som for tida er regjeringssjef. Det er et paradoks at protestene mot sentralisering og såkalt markedstyranni skal ramme en Arbeiderparti-regjering. Særlig vanskelig blir det å begripe at velgerne i landsdelen sender Høyre til himmels på meningsmålingene. Her er det noe som ikke stemmer.
  • Tabeller er slått i bordet de siste dagene for å vise at aksjonistene tar feil. Blant annet ble det i Dagsrevyen påstått at kommunene i nord er landets rikeste fordi de får mest overføringer i forhold til innbyggertallet. Det er jo et meningsløst utgangspunkt. Faktorer som geografi, spredt bosetting og alder må selvsagt tas med i et slikt regnestykke. Det har Kommunaldepartementet gjort, og det viser at Finnmark kommer best ut når det gjelder såkalt frie inntekter, mens Oslo er en god nummer to.
  • I denne debatten er det nytteløst for partene å slå hverandre i hodet med statistikker. Det er bare ett faktum som er udiskutabelt: Folketallet går til dels dramatisk ned i utkantstrøkene langs kysten, og de som fortsatt bor der, blir stadig eldre. Så får politikerne diskutere virkemidlene som kan stoppe denne utviklingen, hvis de da mener at utviklingen kan og bør stoppes. De betydelige ressursene som pøses inn i dag, kan umulig bli brukt på riktig måte.