Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Oppbyggingen er vrien og komplisert

FNs fredsmekler i Afghanistan, Lakhadar Brahimi, maner til tålmodighet når det gjelder gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LAKHADAR BRAHIMI

har vært på fredsmeklertreff i Oslo. Han kom rett fra Kabul i Afghanistan hvor han har sin arbeidsplass.

- Komplisert, vrient, tregt og frustrerende, svarer han kontant når Dagbladet spør hvordan oppbyggingsarbeidet i Afghanistan går.

- Men det er naivt å tro at et land som systematisk er ødelagt gjennom 25 år skal la seg stabilisere på 23 måneder. Det tar nok mer tid. Vi har en sjanse hvis vi holder fast ved målet, har tålmodighet og ikke minst får bli værende der med fredsbevarende styrker, sier mannen som for tre år siden leverte den såkalte Brahimi-rapporten til FNs sikkerhetsråd.

Rapporten var en omfattende gjennomgang av alle sider av de fredsbevarende operasjonene til FN, og Norge som var medlem i Sikkerhetsrådet på den tida, heiet voldsomt på Brahimis råd om at FN-styrker måtte få bruke maktmidler i konfliktsituasjoner. Massakrene i Rwanda, Somalia og Bosnia var lekser FN ikke ønsket å få gjentatt.

DERFOR ER DET

fristende å spørre Brahimi om en kommentar til at Norge har valgt å si nei til å sende soldater til det brennbare nordøstlige Kongo etter forespørsel fra generalsekretær Kofi Annan. Norge har gitt beskjed om at vi ikke kan sende militært bidrag, men andre ting. «Andre ting» er ikke definert ennå.

- Hør her. Mister Kofi Annan driver ikke FN for seg selv. Han sier ikke «jeg har startet en fredsbevarende operasjon; vær så snill og kom og hjelp meg». Nei, det er medlemslandene som ber ham sette i gang en operasjon som er vedtatt i Sikkerhetsrådet. Så sier Annan «Ok, dere har gitt meg en jobb som skal utføres. Hvor er ressursene?» Det går ikke an å be ham om å gjøre en jobb, og så ikke utstyre ham med det som skal til for å gjøre jobben, svarer Brahimi som mener FN trengte rapporten.

Og den er like aktuell nå som for tre år siden. Selv om det virker som det er gått hundre år, som han smilende sier.

- Erfaringene fra 90-åra viste at FN ikke var utstyrt skikkelig for farlige operasjoner. Jeg tror våre anbefalinger i rapporten fremdeles gjelder, sier han.

- HAR IRAK-KRIGEN

svekket FNs posisjon?

- Det kommer an på hvilken vinkel man ser problemet fra. Og hvilket tidspunkt man velger. Før krigen i Irak var det millioner av mennesker som krevde at FN skulle autorisere en mulig krig. Uten denne autorisasjonen hadde ikke en krig en internasjonal legitimitet. Det kan indikere at FN har respekt, og at bare FN kunne legitimere en krig. Faktum var at to land valgte å gå til krig uten Sikkerhetsrådets støtte. USA og Storbritannia er begge medlemsland og faste medlemmer i Sikkerhetsrådet. Det er bekymringsfullt. Derfor må det hele tida stilles spørsmål om legitimiteten til den krigen, svarer Brahimi diplomatisk.

- Ser du noen paralleller mellom Afghanistan og Irak?

- Nei, det gjør jeg ikke. Irak ble invadert.

- Er FN sterk nok til å ta sin plass som den viktigste fredsbevarende institusjonen i verden?

- Jeg vet ikke om FN er sterk nok, men jeg ser ikke noe annet alternativ. Hvis ikke verden endrer seg hundre prosent, kan ingen ting erstatte FN. Internasjonal legitimitet kan bare gis av FN, og FN er et redskap for medlemslandene. Det er opp til medlemslandene å bruke FN på en skikkelig måte, sier Brahimi.

FREDSMEKLING

er ikke noe man kan lære i bøker, sier han. Derfor er møtet i Oslo viktig. Her har meklerne fra konfliktområder i hele verden satt hverandre stevne for å utveksle erfaringer.

- Vi lærer mest ved å prøve og feile.

- Det var noen feil i Oslo-prosessen?

- Å, massevis. Masse. Alle prosesser har feil og suksesser. Bare de verste har bare feil, sier Lakhadar Brahimi.