NY DESIGN: Fotoboksene i Bjørvikatunnelen - fire i alt - er satt inni et skap i stedet for på den sedvanlige pålen. Derfor er de vanskelige å gjenkjenne for bilister som kjører gjennom den nye senketunnelen. Foto: EIRIK H. URKE/DAGBLADET
NY DESIGN: Fotoboksene i Bjørvikatunnelen - fire i alt - er satt inni et skap i stedet for på den sedvanlige pålen. Derfor er de vanskelige å gjenkjenne for bilister som kjører gjennom den nye senketunnelen. Foto: EIRIK H. URKE/DAGBLADETVis mer

Oppdager du denne i tide?

De nye fotoboksene i Bjørvikatunnelen kommer brått på intetanende bilister. - De ser jo ut som sikringsskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Dagbladet er de siste dagene blitt kontaktet av flere bilister som har fått seg en overraskelse nede i den nye Bjørvikatunnelen:

Omtrent midtveis i den undersjøiske tunnelen er Vegvesenets fotobokser montert - fire i alt. Problemet er at de slett ikke ser ut som tradisjonelle fotobokser. Dermed blir mange bilister ikke oppmerksomme på boksene før de har kjørt forbi.

- De ser jo ut som sikringsskap. Det blinket da en venn av meg kjørte forbi, forteller en leser til Dagbladet.

- Farten er lave 70 km/t, så her går nok mange i fella. Skal tunnelen finansieres med disse, tro? lurer en annen.

Ikke i drift Men Håvard Vikheim, kommunikasjonsrådgiver ved Statens vegvesen region Øst kan berolige engstelige bilførere med at boksene ikke er satt i drift ennå.

- Det stemmer at de er satt opp og skiltet, men de er ikke operative før kommende mandag, sier Vikheim til Dagbladet.

Han avviser at boksene er kamuflert slik at de skal være en inntektsgenerator for staten.

- Nei, nei, poenget er ikke å tjene penger på boksene - de er satt opp hovedsakelig som sikkerhetstiltak og for å bedre trafikkflyten, og det er ikke meningen at de skal komme spesielt overraskende på, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MER VELKJENT: En fotoboks slik de fleste av oss nok forestiller seg en. I sammenlikning med Bjørvika-boksene ruver de gamle boksene i terrenget og er desto lettere å få øye på. Foto: TOM E. ØSTHUUS/DAGBLADET
MER VELKJENT: En fotoboks slik de fleste av oss nok forestiller seg en. I sammenlikning med Bjørvika-boksene ruver de gamle boksene i terrenget og er desto lettere å få øye på. Foto: TOM E. ØSTHUUS/DAGBLADET Vis mer

- Hvordan forklarer du at bilister mener seg fotografert?

- Det må i så fall skyldes testing, sier Vikheim.

- Praktiske årsaker Eivind Kvambe, Vegvesenets trafikksikkerhetsansvarlige for Bjørvika, forteller at boksenes utforming er en praktisk konsekvens av den teknologiske utviklingen.

- Med de gamle boksene på stolpe må man inn og hente ut film som skal framkalles. Nye bokser er derimot digitale og sender dataene direkte, og krever dermed mindre vedlikehold. I tillegg tar innmaten vesentlig mindre plass; vi etterstreber at boksene skal ha så smal profil som mulig, forklarer Kvambe overfor Dagbladet.

Han understreker virkningen fotobokser har på trafikkflyten og -sikkerheten.

- Når alle vet at det står fotobokser der inne, går flyten jevnere fordi bilistene i større grad holder samme hastighet. Dessuten er det påvist at det blir færre ulykker på utsatte strekninger med boks.

Kvambe påpeker at også Rælingstunnelen i Akershus har den nye typen bokser.

Tre felt samtidig Kjell Solem, Vegvesenets informasjonsrådgiver for Bjørvika-prosjektet, opplyser at de fire boksene er unike i norsk sammenheng.

- Det er første gang vi overvåker tre kjørefelt i samme retning samtidig, sier Solem til Dagbladet.

STORSTILT PROSJEKT: Bjørvikatunnelen er bare én av til sammen fire tunneler som nå bindes sammen til det nye kjempekomplekset Operatunnelen. Bildet viser traseen ved Oslo sentrum. Grafikk: STATENS VEGVESEN
STORSTILT PROSJEKT: Bjørvikatunnelen er bare én av til sammen fire tunneler som nå bindes sammen til det nye kjempekomplekset Operatunnelen. Bildet viser traseen ved Oslo sentrum. Grafikk: STATENS VEGVESEN Vis mer

Det er politiet som skal bruke boksene i sitt arbeid. Politioverbetjent Knut Nysæther stiller seg bak den angivelige sikkerhetsgevinsten.

- Man har god trafikksikkerhetseffekt av automatisk trafikkontroll i Oslo, sier han.

Selv om tunnelen nå er åpnet for trafikk i begge retninger, gjenstår en hel del arbeid før prosjektet er ferdigstilt. Dagbladets redaksjonslokaler i Havnelageret er for tida preget av til tider intens anleggsstøy fra arbeidet med å bygge på- og avkjøringsramper til tunnelen. Arbeidet er planlagt ferdig våren om to år.