AstraZeneca-vaksinen

Oppdaget mulig bivirkning

Italienske forskere opplyser at noen personer har utviklet blodårebetennelse etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, og mener at det muligens kan ha en sammenheng.

Her er en 57 år gammel mann, beskrevet som pasient 1 i forskningsartikkelen, som har utviklett vaskulitt etter vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen. Foto: Vita-Salute San Raffaele University / The Lancet
Her er en 57 år gammel mann, beskrevet som pasient 1 i forskningsartikkelen, som har utviklett vaskulitt etter vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen. Foto: Vita-Salute San Raffaele University / The Lancet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Fullvaksinerte: 71.88% Første dose: 79.15%

Tre personer i Italia har utviklet vaskulitt etter å ha blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen, opplyser italienske forskere i en forskningsartikkel som har blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Vaskulitt er også kjent som blodårebetennelse, og i de aktuelle tilfellene har tilstanden begrenset seg til å ramme huden. Forskerne kan ikke utelukke at det er tilfeldig at pasientene utviklet tilstanden kort tid etter vaksinasjon, men mener at slående likheter mellom tilfellene kan tyde på at det kan være en årsakssammenheng.

- Det er en veldig sjelden tilstand, fastslår medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Legemiddelverket overfor Dagbladet.

- Vaskulitt står ikke oppført som en direkte bivirkning av vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen, men indirekte gir denne vaksinen tendenser til blåmerker, for eksempel, sier han.

Madsen opplyser at man ikke har sett slike tilfeller i Norge med AstraZeneca-vaksinen, og påpeker at man heller ikke vil se slike tilfeller i Norge i framtiden ettersom norske helsemyndigheter har stanset bruken av vaksinen.

MEDISINSK FAGDIREKTØR: Steinar Madsen ved Legemiddelverket. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
MEDISINSK FAGDIREKTØR: Steinar Madsen ved Legemiddelverket. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Tilfellene

Per 23. september hadde over 83 millioner vaksinedoser blitt satt i Italia, hvorav omkring én femtedel av dem var AstraZeneca-doser, opplyses det om i forskningsartikkelen.

Hovedforfatter Giulio Cavalli, som er tilknyttet Vita-Salute San Raffaele University i Milano, beskriver de tre tilfellene som har blitt oppdaget:

Pasient 1: Mann (57) som har en sykdomshistorikk som inkluderer høyt blodtrykk, men som ikke har vært rammet av autoimmun sykdom tidligere, og som heller ikke har en familie som har vært rammet av det. Mannen fikk flekker i huden 14 dager etter å ha mottatt første vaksinedose. Først fikk han flekker på underkroppen, før det raskt spredte seg til overkroppen og hodet.

Pasient 2: Mann (58) som heller ikke har en særlig spesiell sykdomshistorikk, og som heller ikke har vært rammet av autoimmun sykdom tidligere. Mannen fikk flekker i huden sju dager etter å ha mottatt andre vaksinedose, først på underkroppen, før det spredte seg til overkroppen.

Pasient 3: Kvinne (53) som ikke har noen underliggende sykdommer, og som heller ikke har vært rammet av autoimmun sykdom tidligere. Kvinnen fikk flekker i huden på underkroppen seks dager etter å ha fått første vaksinedose.

Alle pasientene mottok behandling, og opplevde at tilstanden bedret seg i løpet av én til tre uker.

SLUTT: Helse- og omsorgsminister Bent Høie fjerner regelen om en meters avstand på klassisk symbolsk vis. Vis mer

AstraZeneca-vaksinen

I forskningen ønsker man at slike funn bekreftes av mer enn én kilde. Ved å beskrive sine funn på måten som blir gjort i den aktuelle forskningsartikkelen, kaster man lys over at slike tilfeller muligens kan forekomme etter vaksinasjon, noe som kan medføre at andre forskere i andre land oppdager og rapporterer om liknende funn.

- Denne forskningsartikkelen beskriver noen få tilfeller, og det er alltid usikkerhet knyttet til om det kan ha en direkte sammenheng med vaksinasjon. Forskerne gjør her oppmerksomme på det de har sett, som de også mener at muligens kan ha en sammenheng med vaksinasjon, sier Madsen.

Da AstraZeneca-vaksinen var under utvikling, ble den regnet som en av de mest lovende coronavaksinekandidatene. Men mot slutten av 2020 tok Pfizer og Moderna ledelsen i kappløpet med sine vaksinekandidater, og kunne etter hvert vise til bedre resultater i sine kliniske studier enn AstraZeneca.

I mars 2021 ble bruken av AstraZeneca-vaksinen stanset i Norge etter at det ble oppdaget at noen få personer utviklet en sjelden og alvorlig tilstand som kjennetegnes av blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger etter å ha fått vaksinen.

Bruken av vaksinen ble også stanset eller begrenset i flere andre land som følge av dette, og etter hvert kunne Den europeiske sikkerhetskomiteen (PRAC) konkludere med at det var en årsakssammenheng mellom vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen og forekomsten av VITT.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer