Oppdaterte leger?

Kunnskapsflommen i medisinen er enorm. Håndtering av stadig større og dårlig organiserte informasjonsmengder krever ny tenkning og nye praktiske løsninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle leger ønsker å være oppdaterte, men ingen er det. En indremedisiner som vil følge med kunnskapsfronten i sitt fag, må minst lese tyve forskningsrapporter hver dag, året rundt - livet ut. Øyelegen har det litt lettere fordi fagfeltet er smalere. En allmennlege eller samfunnsmedisiner har det verre.

Hvis legene skulle bruke så mye tid på lesing, ville de ikke rekke å behandle noen pasienter. Spør du legene selv, er det få som leser mer enn et par timer hver uke - og da leser de vanligvis ikke tidsskrifter som er egnet til å skape oversikt over ny kunnskap. De færreste har tilgang til oppdaterte kunnskapskilder på kontoret, og nesten ingen har særskilt trening i effektivt å stille spørsmål ved egen faglig virksomhet og å få spørsmålene besvart innen rimelig tid.

Rot

Det er to hovedårsaker til legenes problemer med å håndtere ny kunnskap. Ingen av dem er unike for medisinen og medisinere. Her er derfor lekser å lære og debatter å føre for all e som tror på at kunnskap gjør det lettere å treffe faglige valg.

I det medisinske arkiv skiller ingen mellom god (dvs. pålitelig) og dårlig forskning, og ingen ordner i «mapper» de temaer som hører sammen. En lege som søker etter svar på hvilket legemiddel man bør velge først dersom pasienten har leddsmerter - eller om samfunnet nå bør starte undersøkelser av alle gravide for å finne dem som er smittet av toxoplasmose (kattebakterien), drukner umiddelbart i havet av god og dårlig informasjon. Det eneste rasjonelle er å gi opp, og gjøre så godt man kan, det vil si å basere seg på det man tror man vet.

Tilgjengelig

Den andre årsaken er inadekvate strategier for å bygge bro mellom det vi vet og det vi gjør. «Den beste tilgjengelige kunnskap i verden» er ikke lett tilgjengelig verken for pasienter eller leger. Oppdaterte kunnskapsoversikter burde være et tastetrykk unna. Leger burde drilles i «knowledge management». Folks tillit er jo basert på at de tror at de får tilgang til den «beste kunnskap» gjennom helsetjenesten.

Nye løsninger

Det er enkelt å sikre at legene har umiddelbar tilgang til relevant, pålitelig, oppsummert og oppdatert kunnskap om virkningen av det de driver med. Det krever litt lederskap og litt penger.

Norge må for det første støtte opprydningsarbeidet i «arkivet», som skjer i regi av det såkalte Cochrane-samarbeidet, med noen få millioner kr per år. Dernest må vi bruke 30 millioner kr på å videreutvikle og ti millioner kr per år for å vedlikeholde Norsk Elektronisk Legehåndbok, som lages i Trondheim. Det er et flott forsøk på å gjøre relevant og pålitelig informasjon lett tilgjengelig. Kunnskapshåndtering må bli en obligatorisk del av spesialistutdanningen, og Legeforeningens tidsskrift bør endre innhold. Endelig må legene selv bli mer kritiske til sitt eget faglige grunnlag.

Flaut

< /font>


Det brukes enorme summer for å påvirke leger til å forskrive legemidler og velge bestemte andre tiltak. Legene disponerer på vegne av pasientene svære deler av samfunnets fellesmidler. Da er det flaut at helsemyndighetene og profesjonen selv ikke greier å tilrettelegge kunnskapsgrunnlaget bedre. Det hadde både samfunn, profesjon og pasienter tjent på - både helsemessig og økonomisk.