Oppdrag: Politisk undergraving

CAPE TOWN (Dagbladet): Utenrikspolitikk og diplomati kan være noe helt annet enn cocktailparties og stripete bukser. Allikevel hører det til sjeldenhetene at Norge arbeider aktivt og bredt for å velte fremmede regimer. Men det var det som skjedde i Sør-Afrika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle steder hvor kongeparet ferdes i Sør-Afrika møter de nye ansikter. Slik er det ikke for utenriksråd Bjarne Lindstrøm og generalsekretær Trond Bakkevig i Mellomkirkelig råd. Sammen med nåværende utenriksminister Knut Vollebæk var Lindstrøm og Bakkevig den hemmelige troikaen som jobbet heltid med politisk undergraving.

- Vi bidro til å avskaffe apartheid, sier Bjarne Lindstrøm, som var norsk generalkonsul i Cape Town fra 1986 til 1990.

Metodene som ble tatt i bruk var mildt sagt uortodokse. Fra 1977 og til frigjøringen i 1994 bidro Norge med 1.5 milliarder kroner i støtte til motstandskampen. Fra midten av 80-tallet gikk det ca. 70 millioner årlig til tiltak inne i Sør-Afrika.

- Pengene ble brukt til å bygge opp organisasjoner som kunne bekjempe apartheid, til utdanning og til apartheidens ofre, sier Lindstrøm.
Det kunne ikke alltid skje etter Riksrevisjonens strengeste regler. Til og med smugling og hvitvasking av penger ble tatt i bruk. Presten Trond Bakkevig opptrådte fire, fem ganger i rollen som «Herrens pengesmugler» med sedler og reisesjekker skjult på kroppen.

- Det kunne dreie seg om bistand til mennesker som måtte gå under jorda, komme seg ut av landet eller til ofre som trengte støtte. Men i alt var det snakk om en liten del av totalbeløpet, kanskje to millioner kroner, sier Bakkevig.
For Utenriksdepartementet og skiftende regjeringer var det vanskelig å gi penger direkte til organisasjoner som hadde som mål å velte en fremmed regjering. Derfor ble midlene kanalisert gjennom humanitære og kirkelige organisasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man kan godt kalle det som skjedde for politisk undergraving ved stedfortreder, sier Bakkevig.

Tillit og sjekkhefte

Det ble etablert et tett og tillitsfullt samarbeid mellom Knut Vollebæk i UD, Bjarne Lindstrøm i Cape Town og med Trond Bakkevig som det organisatoriske ansikt utad.

Vollebæk holdt orden på formalitetene i UD, den ubyråkratiske konsulen i Cape Town var høyt og lavt i det svarte Sør-Afrika med iver og sjekkhefte, og Bakkevig sørget for at prosjektene ble gjennomført.

- Det hadde aldri gått uten den spesielle tilliten som eksisterte mellom oss tre, sier Bjarne Lindstrøm i dag.

Men virksomheten var ikke uten risiko.

Lindstrøms innsats ble etter hvert så synlig at daværende president Botha truet med å hive ut visse lands diplomatiske representasjoner. Det gjorde nok ikke saken bedre at Lindstrøm ved to anledninger skjulte apartheid-motstandere i embetsboligen.

- Dette var mennesker som var utsatt og forfulgt. Fordi det var snakk om deres videre skjebne, var det naturlig og riktig å holde dem skjult. Det måtte bare gjøres, og jeg tok avgjørelsen selv, sier Lindstrøm.

Stigende stjerner

Den norske innsatsen i kampen mot apartheid har etterlatt seg betydelig takknemlighet innenfor regjeringspartiet ANC. Men først og fremst har Norge et sterkt nettverk blant dem som styrer Sør-Afrika i dag. Det merkes selv om Norges politiske betydning for det svarte Sør-Afrika i dag er redusert.

Rent personlig har det heller ikke gått så dårlig med troikaen som drev hemmelig politisk undergraving.

Vollebæk er blitt utenriksminister, Lindstrøm har fått den høyeste embetsstillingen i UD, mens Bakkevig er en stigende stjerne på den kirkelige himmel.

POLITISK PREST: Trond Bakkevig opptrådte i mange roller i kampen mot apartheid.
Kong Harald