Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Oppdrag: Redd «Kursk»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I dag minnes Russland de døde om bord på atomubåten «Kursk». I går tvang presset fra en stadig mer kritisk opinion president Vladimir Putin utenfor Kremls murer for å møte katastrofens ofre i marinebyen Severomorsk. «Kursk»-ulykken har høyeksplosive menneskelige og politiske elementer. Men på lang sikt framtrer en sak som den aller viktigste: Faren for lekkasje fra de to kjernefysiske reaktorene om bord må elimineres.
  • Hensynet til generasjonene etter oss tilsier at alt som er teknisk mulig, må gjøres for å fjerne denne alvorlige trusselen mot befolkning, miljø og næringsinteresser i et av verdens mest fiskerike områder. Dette gjelder uansett hvor mye operasjonen koster. Erfaringen fra de siste ti årenes svake miljøsamarbeid på Kola-halvøya viser at Russland ikke kan gjøre jobben alene. Både USA, EU og Norge har en tung forpliktelse til å bidra med penger og teknisk hjelp.
  • Midlertidige løsninger, som å støpe betong-sarkofager rundt reaktorene eller å forsterke vraket av ubåten, vil ikke være akseptable. Kanskje er det bare heving av vraket - hvis dette kan gjøres uten å skade reaktorene - som kan sikre miljøet for all framtid. Forutsetningen er selvsagt betryggende lagring på land. Et evighetsperspektiv må ligge til grunn for opprydningen etter «Kursk»-forliset og de andre militære og sivile kildene til kjernefysisk forurensning på Kola-halvøya.
  • Russland må bære hovedskylda for at et slikt perspektiv har manglet i tida etter Sovjetunionens oppløsning. Dersom den russiske opinionens raseri kan kanaliseres inn i et permanent miljøengasjement, vil det være langt lettere å finne politiske og diplomatiske gjennombrudd.
  • Innen sivil sjøfart har det gjennom internasjonalt samarbeid utviklet seg stadig strengere regler for transport av farlige og giftige stoffer. Dette står i en grotesk kontrast til risikoen vi utsettes for når amerikanske, britiske og russiske atomubåter med og uten kjernefysiske våpen om bord opererer i nordområdene. Det er ikke bare den russiske Nordflåten som nå bør legge sine kostbare krigsleketøy i opplag med endelig virkning.