Oppe for telling

Man sparker ikke folk som ligger nede, sa Stein Erik Hagen. Men jøss, er det ikke Kjell Inge Røkke som står oppreist der borte?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER DET

folk snakker om. Ikke arbeidsplasser og maktkamp, ikke faren for at dominospillet på Aker Brygge skal velte både banker og industri. Folk er ikke engang synlig bekymret for hvem som skal overta 36 hyttedoer i Oppdal, hvis det går, vel, nedenom med Røkke.

Men hvordan orker han? Hvordan klarer han å sove om natta? Det er det vi lurer på. Vanlige mennesker ligger en halv meter over madrassen bare de får noen tusenlapper i restskatt. Kjell Inge Røkke smiler og ler når han kreves for 600 millioner kroner. Og sånn har han tilsynelatende levd i årevis, med en fot på gasspedalen og den andre i døra til skifteretten. Innimellom har han attpåtil tid til å kjøre racerbåt, heie på Molde og gå på date.

HAN KAN IKKE VÆRE

skrudd sammen som oss andre. Hvis han ikke hadde satset milliarder, hadde han sikkert kastet seg ut fra en fjelltopp i hjemfylket. Men hva er vel et pinglete basehopp i Trollveggen mot den risikoen næringslivet tilbyr? Skal du først drive ekstremsport, kan ingenting få adrenalinet til å koke som å ha et kobbel av advokater, konkurrenter og journalister i hælene - og så unnslippe med et latterbrøl gang på gang.

SÅNNE MENNESKER

er selvfølgelig forbaska irriterende. Orkla-aksjonær Stein Erik Hagen kunne ikke dy seg her forleden da han sa om Røkke til VG at han ikke sparket folk som lå nede. Det hadde hans mor lært ham. Hagen trodde kanskje han hadde ham nå. I hvert fall var han klar for å sette på blålysene. Men voksen erfaring burde ha lært Hagen at Røkke ikke blir liggende og vente på telling.

Hvis han en gang lå nede. Mens pressen natt til i går sto utenfor i høstregnet på Aker Brygge og været storm, sto Røkke i vinduet og knipset bilder av hutrende reportere. Skøyer'n. Det var et par timer til deadline, både for ham og journalistene, men han visste nok allerede hva Dagsnytt-sendingene ville fortelle neste morgen.

RØKKE FIKK UTSETTELSE

nok en gang. Eller som det het i en pressemelding: «Partene har kommet frem til en skisse til omforent, langsiktig løsning.» På godt norsk, ingen er ennå tjent med å slå Røkke konkurs. Det handler enkelt sagt om den gamle sannheten: Skylder du banken en million, har du et problem - skylder du en milliard, har banken et problem.

Men det er selvfølgelig en farlig balansegang. Gjør du som Røkke, og tar opp stadig dyrere lån med stadig kortere frister, vil kreditorene begynne å svette blod. De 600 millionene er bare toppen av isfjellet, spår BI-professor Pål Korsvold. Og Orklas iver etter å inndrive gjelden synes å bekrefte at det intrikate Røkke-systemet er enda mer gjeldsbelastet enn fryktet. Det sier mye, for her har bare fantasien begrenset spekulasjonene de siste åra.

TANKEN PÅ EN

monstergjeld under overflaten kan skremme noen hver til å hoppe av. Det er da Røkke må fôre kreditorene med valium og roe nervene, binde dem enda tettere til masta, så de ender i et skjebnefellesskap hvor flere vil gå med i dragsuget. Det er da man i 12. time kommer fram til en «omforent, langsiktig løsning», som gir kreditorene større sikkerhet og Røkke navigeringsrom - til isfjellet igjen bryter overflaten.

DET VIRKER IKKE

som om Røkke selv trenger valium så lenge han kan drive sin ekstremsport. Hver gang noen spår hans undergang, hver gang finanspressen sirkler ham inn, dukker han opp igjen tilsynelatende uten annen skramme enn nok en bekreftelse på at han er en råtass. Et slikt rykte er da heller ingen ulempe når du driver business uten sikkerhetsnett.

Men det er et annet rykte Kjell Inge Røkke liker enda bedre. Det er ryktet om industribyggeren Røkke. Nykommeren som reddet tradisjonsrike Aker Kværner fra å bli ruinert av mer etablerte krefter, og som nå sysselsetter 30000 mennesker. En ny Fred. Olsen, en ny Jens P. Heyerdahl, en mann for historiebøkene. Bare så synd at de to ryktene synes uforenlige.

Aker Kværner ble i går tildelt en Snøhvit-kontrakt verdt 1,5 milliarder kroner. Det høres ut som en god slump penger - i alle andre enn Røkkes verden.