Oppfølging etter Johannesburg

Sammenlignet med de fleste andre land ligger Norge godt an både i miljøpolitikken og i utviklingspolitikken. Men vi kan ikke hvile på laurbærene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

120 av verdens ledere var samlet til FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg. Sluttresultatet fra møtet varsler økt innsats i forhold til bistand, biologisk mangfold og kamp mot farlige kjemikalier i årene framover. Nå må vi både nasjonalt og internasjonalt vise at handlingsplanen er noe mer enn et dokument med gode intensjoner.

Norge hadde tre overordnede mål for Johannesburg-møtet: hindre tilbakeslag, arbeide for å gjennomføre tidligere vedtatte målsettinger, og bidra til nye fremskritt. Med tanke på de globale utfordringene innen miljø og utvikling, skulle vi selvsagt ønske et langt bedre resultat fra toppmøtet.

Gjennomslag

Men Norge fikk gjennomslag på flere viktige områder - med støtte ikke minst fra de frivillige organisasjonene. Vi unngikk at møtet ble et tilbakeslag i forhold til Rio-konferansen for ti år siden. Vi fikk bekreftet at FNs Tusenårsmål skal være rammeverk for internasjonalt utviklingssamarbeid. Og vi bidro til at det ble tatt skritt i positiv retning på områdene vann og sanitær, skadelige kjemikalier, biologisk mangfold og når det gjelder bistand.

Derimot var formuleringene om fornybar energi skuffende og lite forpliktende. Norge vil derfor slutte seg til et EU-initiativ og delta i en koalisjon med likesinnede land for å fremme mer effektiv utnyttelse av energi og økt bruk av fornybare energikilder.

Norge spilte en viktig rolle i Johannesburg for å hindre at internasjonale miljøavtaler skulle bli underordnet handelsavtalene. Dette vil bli fulgt opp videre i den internasjonale handelsorganisasjonen (WTO), der Norge fortsatt vil arbeide for at WTO og internasjonale miljøavtaler skal være likeverdige. I de kommende WTO-forhandlingene skal Norge også bidra til større markedsadgang for utviklingslandene.

Ansvar

For at vi skal nå de målene som ble vedtatt i Johannesburg, krever det at myndighetene i alle land tar ansvar, men også innsats fra lokalsamfunn, organisasjoner, bedrifter og enkeltmennesker. Den norske regjeringen har konkrete oppfølgingsplaner på flere områder.

Gjennom økt satsing på utviklingssamarbeidet skal vi bidra til målrettet gjennomføring av det vi ble enige om på toppmøtet. Handlingsplanen for fattigdomsbekjempelse legger grunnlaget for dette. Statsministeren har gitt tilsagn om at Regjeringen over en treårsperiode bevilger 375 mill. kroner til oppfølging av resultatene fra Johannesburg. Disse midlene kommer i tillegg til det Norge allerede bidrar med, og skal særlig brukes på områdene vann, fornybar energi, landbruk og biologisk mangfold. Her vil bl.a. naturressursforvaltning og bevaring av regnskog ha prioritet. Forslaget vil bli fulgt opp allerede i neste års statsbudsjett.

Overvåke

Det er også nødvendig med sterke internasjonale institusjoner som kan overvåke og sikre at gjennomføringsplanen blir satt ut i livet. Norge vil fortsatt arbeide for et handlekraftig FN, og sikre at FN får en viktig rolle i overvåkningen av oppfølgingen av Johannesburg. Dette forutsetter også god samordning mellom FN og de internasjonale finansinstitusjonene.

Vi skal dessuten feie for egen dør. Oppfølging av Johannesburg er nødvendig også nasjonalt. I forbindelse med toppmøtet ble det utarbeidet en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Denne vil nå bli fulgt opp med en nasjonal handlingsplan (Nasjonal Agenda 21) med konkrete tiltak som vil foreligge i forbindelse med nasjonalbudsjettet i 2004. Innsats vil skje på flere områder, bl.a:

  • Økt vern og bedre forvaltning av biologisk mangfold i arealplanleggingen skal bidra til å nå forpliktelsen om betydelig reduksjon i tap av arter innen 2010.
  • Økt satsing på enøk og fornybare energikilder.
  • Gjennomføring av EUs vanndirektiv, som også vil bety at Norge oppfyller kravene i handlingsplanen fra Johannesburg.
  • Forbedre regelverket for å hindre introduksjon av fremmede arter til Norge.

Sammenlignet med de fleste andre land ligger Norge godt an både i miljøpolitikken og i utviklingspolitikken. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Det stiller krav til den nasjonale politikken at Norge tar mål av seg til å være en internasjonal pådriver på miljø- og utviklingsområdet.