Oppgavene må på plass

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi er i den litt besynderlige situasjon at regjeringen har fastsatt datoen for en større forvaltningsreform uten at vi helt vet hva reformen skal inneholde. Datoen er 1. januar 2010. Innholdet er foreløpig i det blå. Det er enighet mellom partiene i regjeringen om at dagens fylker skal erstattes med regioner, færre enn dagens 19 fylker. Basert på tenkningen som foregår om dette på ulike nivåer kunne Dagbladet mandag presentere ett av flere mulige forslag: dagens fylker erstattes med 9 regioner.

-  I går møtte kommunalminister Åslaug Haga representanter for regionen som kan komme til å hete «Østviken», nemlig Oslo, Akershus og Østfold. Hennes overordnede poeng er at politikerne først må bestemme seg for hva slags oppgaver regionene skal ha, før man tegner Norges-kartet på nytt. Noe annet ville da også være fullstendig uansvarlig.

I første omgang skal regjeringen arrangere ni høringsmøter, hvorav det første ble holdt på Gardermoen i går. Det vil utvilsomt gi statsråden mange gode innvendinger mot å lage for få og store regioner. Vi må anta at det så vel i dagens fylker som i Senterpartiet er stor motstand mot det. Reformens varmeste tilhengere ønsker å gi framtidige regioner betydelig makt innenfor så vel samferdselspolitikk, forvaltning av naturressurser, utdanning og forskning samt internasjonalt regionalt samarbeid.

Høyre, som vil ha bort alt som heter fylker og regioner, tror arbeidet «i høyden» ender med en minireform. Avstanden til makten gir partiet muligens større analytisk og retorisk klarhet enn det regjeringspartiene kan oppvise. Derfor skal vi ikke se bort fra at Høyre får rett. For regjeringen består av Ap, som tidligere har foreslått 5 regioner, og Sp, som av natur er positiv til småskaladrift, altså å bevare flest mulig fylker. Ettersom det er Sp som har ansvaret for gjennomføringen av prosessen, er det liten grunn til å se for seg en revolusjon. Uansett resultat bør arbeidet med reformen gi oss større innsikt i hva som fungerer og ikke fungerer med dagens system. Når regionenes oppgaver er bestemt, får vi kanskje noen nye grenser og nye navn, forhåpentlig til beste for landet.