«Hvilken tillit kan en vanlig politibetjent ha til en Riksadvokat som befinner seg helt utenfor virkelighetens verden?», spør den pensjonerte lagdommeren Iver Huitfeldt i Politiforum.
Kronikken er et svar på riksadvokat Jørn Mauruds nye instruks, som innebærer en stor endring i hvordan politiet skal jobbe med narkotikasaker.
Nå skal de ikke lenger straffe rusavhengige for kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre doser narkotika til eget bruk.
Bakgrunnen for instruksen er tre historiske dommer i Høyesterett denne våren, som gjaldt nettopp rusavhengige.
Alle har imidlertid ikke vært like begeistret over de nye reglene. En av dem er altså Huitfeldt, som anklager Riksadvokaten for å «instruere på tvers av loven».
Politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, beskylder Høyesterett for rettslig aktivisme ved «å tolke hva stortingsflertallet egentlig mener, uten at det foreligger noe vedtak».
Nå slår riksadvokat Maurud tilbake:
- Når det gjelder den framsatte kritikken fra Huitfeldt og Braanen, er jeg uenig i de faktiske og rettslige utgangspunktene den bygger på, sier han i et skriftlig svar til Dagbladet.
Rusavhengige Michelle:- Bidrar til å redde liv
- Åpenbart betydning
Kjernen i Huitfeldts kritikk er at han mener retningslinjene, som begrenser hvilke tvangsmidler politiet kan ta i bruk, ikke er hjemlet i Høyesteretts avgjørelser.
Tvangsmidler betyr inngrep politiet kan ta i bruk i straffesaker, som for eksempel ransaking og urinprøvetaking.
«Riksadvokaten kan ikke finne opp et eget tvangsmiddelregime for narkotika», skriver Huitfeldt i Politiforum.
Maurud svarer at han «selvsagt innretter seg etter de rettsnormer Høyesterett oppstiller gjennom sine avgjørelser».
Han mener at det endrede straffenivået og politiets adgang til å bruke tvangsmidler i etterforskningen må sees i sammenheng.
- Selv om dommene konkret gjelder reaksjonsfastsettelsen, får en så vidt betydelig nedjustering av straffenivået for denne sakstypen åpenbart betydning også for hvordan politiet og påtalemyndigheten må forholde seg under etterforskningen og ved påtaleavgjørelsen.
- I tråd med vår rettstradisjon
Maurud peker også på at det er «helt i tråd med vår rettstradisjon» at Høyesterett legger vekt på samfunnsutviklingen i synet på hvor straffbart noe skal være.
- Det er ikke oppsiktsvekkende at Stortingets syn på bruk av straff overfor rusavhengige trekkes inn i denne vurderingen, sier han.
Med det viser han til at det under avstemningen over Solberg-regjeringens foreslåtte rusreform var flertall for å slutte å straffe rusavhengige.
Opp til politiet å vurdere
Rusreformen, som for ett år siden ble nedstemt på Stortinget, innebar en generell avkriminalisering av mindre brukerdoser narkotika til eget bruk. Den skulle altså gjelde for alle.
Høyesterettsdommene gjelder rusavhengige, og det er politiet som i den enkelte sak må vurdere om dette kriteriet er oppfylt.
Selv om det ikke framgår av Riksadvokatens instruks hva vurderingen skal baseres på, skriver han at tvilen skal komme den mistenkte til gode ved holdepunkter som tilsier rusavhengighet.
I fravær av slike holdepunkter, kan det legges til grunn at personen ikke er rusavhengig.
