Oppgjør med angrepille

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ikke overraskende ble det en forhandlingsløsning i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. I år ble det ikke bruk for riksmeklingsinstituttet. Partene var enige om en moderat lønnsjustering tilsvarende én krone timen, noe som tilsvarer en lønnsøkning på 2000 kroner i året. I tillegg fikk LO gjennomslag for sitt faste krav om mer til lavtlønte. De som tjener under 319 000 kroner i året, som tilsvarer 90 prosent av industriarbeiderlønn, får en samlet lønnsøkning på 4000 kroner. Det dreier seg om mange ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, hotell- og restaurant, varehandel og renhold.

LO kaller resultatet solidarisk og mener det tar hensyn til arbeidsplassene, de lavtlønte og kvinner. Organisasjonen har fått gjennomslag for sine krav om økt kjøpekraft, en sosial profil og mer til kvinnedominerte grupper. At det ville ende slik, visste organisasjonen med 99 prosent sikkerhet før LOs sekretariat og representantskap i februar utformet sine krav til oppgjøret.

Tatt i betraktning at oppgjøret finner sted under en dyp økonomisk krise, som går fra vondt til verre, har LO grunn til å være fornøyd. Nytt av året er at partene er blitt enige om en angreklausul: Dersom partene lokalt blir enige om å frasi seg det generelle tillegget på grunn av bedriftens økonomiske situasjon, er det greit. Mange vil åpenbart benytte seg av den muligheten. Kriseforståelsen i kriserammet næringsliv er stor. Når valget noen steder oppleves å stå mellom en beskjeden lønnsøkning og arbeidsplassen, vil det å si fra seg en krone per time være lett. En mellomløsning vil være å bli enige om å utsette lønnstillegget.

Totalt sett vil oppgjøret, inklusive overheng og glidning, ha en ramme på 3,6 prosent. Det innebærer at stats- og kommuneansatte i år vil få en bedre lønnsutvikling. Det kan faktisk bidra til å rette opp gamle skjevheter.