Oppgjør med kritikken

De har gitt store skatteletter til landets rikeste. Nå snakker regjeringens tre partiledere ut om ulikhetsdebatten og veien mot et samfunn med små forskjeller. - Venstresida vil helst gi skatteletter til utlendinger, sier Erna Solberg.

SAMLET: Guri Melby (V), Erna Solberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener at regjeringens kritikere misforstår hva som skaper forskjeller i samfunnet. 

Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SAMLET: Guri Melby (V), Erna Solberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener at regjeringens kritikere misforstår hva som skaper forskjeller i samfunnet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

En samlet regjering slår nå tilbake mot ulikhetskritikken.

- Det viktigste vi gjør for å redusere ulikheten over tid, er å få folk i jobb, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet.

Fersk forskning og skatteletter til de rikeste har gitt vann på mølla til Solbergs kritikere - de mener hun fører en usosial politikk. Og da statsbudsjettet for 2021 nylig ble presentert, raslet en samlet opposisjon på ny med ulikhetssablene.

USA-tendenser

Statsministeren sier at hun ikke tror folk kjenner seg igjen i bildet venstresida tegner av et Norge hvor ulikhetene løper løpsk. Dette selv om ulikheten i Norge har økt jevnt og trutt siden åttitallet, også på Solbergs vakt.

Mye av veksten skyldes i dag at de på toppen drar ifra.

- Bekymrer tendensen deg, eller er det helt greit for en Høyre-leder at de rike blir rikere?

- Det som bekymrer meg, er hvis vi i Norge får de samme ulikhetene som for eksempel USA. Heldigvis er forskjellen i inntekt mellom de på topp og bunn blant de laveste i Europa. Det skal vi bevare. I statsbudsjettet bruker vi 1515 milliarder kroner, og de store pengene bruker vi på velferd som sykehus, skole og at folk skal ha noe å leve av.

JOBB: For å redusere ulikheten er det jobb som gjelder, ifølge Erna Solberg. Foto: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet
JOBB: For å redusere ulikheten er det jobb som gjelder, ifølge Erna Solberg. Foto: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet Vis mer

- Løfte de nederste

Solberg peker blant annet på at regjeringen setter av fire milliarder kroner til nye inkluderingstiltak i statsbudsjettet neste år - dobbelt så mye som Ap mener hun gir i skattelette til de rikeste.

- Kan de rike bli for rike for din smak?

- Jeg er mest opptatt av å løfte de som er nederst ved bordet, sier Solberg.

De rikeste 370 menneskene i Norge tjener nå seks prosent av all inntekt i landet, ifølge en SSB-studie.

Mens offisiell statistikk viser en økning i ulikhet de siste 20 åra på 9 prosent, viser SSB at økningen i realiteten har vært på 35 prosent. Norge har nå også rekordmange milliardærer.

Skatteletter

Likevel vil Erna Solbergs regjering kutte formuesskatten på aksjer, maskiner og annen arbeidende kapital, selv om forskere mener formue er hovedårsaken til ulikheten i Norge.

- Fordi det bidrar til flere arbeidsplasser, forklarer Solberg.

- Det kan du ikke dokumentere?

- Nei, men det kan man ikke med enkelte skatteletter. Det er summen av nye veier, skattelettelser og forskning som legger til rette for nye jobber.

- Helheten avgjør. Når skattene går ned, bidrar det til at eierne tar ut mindre penger. Mer kapital blir altså stående i en bedrift som dermed blir mer solid. Formuesskatten beskatter nasjonalt eierskap hardere i Norge enn i mange andre land. Venstresida vil helst gi skatteletter til utlendinger, sier Solberg.

FORSVARER BUDSJETTET: Statsminister Erna Solberg mener at det er et sosialt budsjett regjeringen presenterte 7. oktober. Video: Hans Arne Vedlog, reporter Steinar Suvatne Vis mer

Barna

Statsministeren møter Dagbladet sammen med Venstre-leder Guri Melby og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i en barnehage i Bærum.

Symbolikken er tydelig: Lik tilgang på kompetanse og kvalitet i starten av livet bidrar til å holde forskjellene nede, ifølge de borgerlige partiene.

- Vi må spørre oss hvilke forskjeller vi skal henge oss opp i. Regjeringen er mest opptatt av å løfte de som har et vanskelig utgangspunkt i livet, og derfor satser vi på integrering av innvandrere, psykisk helse og utdanning. Det hjelper ikke å stikke kjepper i hjulene for de som skaper nye jobber. Norge er det landet i Europa med nest lavest forskjeller, sier Solberg.

De tre politikerne er omgitt av lekende fireåringer, og peker på at grunnlaget for et samfunn med små ulikheter legges i barndommen.

40 000 barn har fått lavere barnehageutgifter i løpet av Erna Solbergs regjeringstid. Mer enn 30 000 barn fikk gratis kjernetid i 2019.

- Det viktigste vi kan gjøre for sosial ulikhet, er å bryte den sosiale arven i samfunnet. I dag kan man ofte se på en seksåring om hen vil lykkes seinere i livet, sier Ropstad.

6. OKTOBER: Under onsdagens trontale velger Erna Solberg en litt utradisjonell beskrivelse av egen holdning til lederlønninger i offentlig sektor. Det skaper reaksjoner. Video: Stortinget Vis mer

Uenighet

I statsbudsjettet for neste år foreslås barnetrygden økt med 3600 kroner i året for barn opp til fylte 6 år. Ropstad peker på at dette særlig kommer lavtlønte familier til gode.

- Kan Norge få for mange milliardærer?

- Ja, det mener jeg, svarer Ropstad.

- Er statsministeren enig i det?

- Vi kan ikke få for mange milliardærer i tallet, nei. Men jeg er uansett mest opptatt av én ting - å løfte de som står utenfor arbeidslivet inn. Hovedfokuset til venstresida blir feil. Hvis vi har en vellykket næringspolitikk i dette landet, er det noen som faktisk vil tjene mye penger. Det må vi jo akseptere.

- Ikke fornøyd

Guri Melby nikker.

- Små forskjeller handler om tidlig innsats. Gode skoler og barnehager, samt gratis høyere utdanning, er de viktigste grepene vi kan fatte. Dette er fellesarenaer hvor alle barn møtes, og vi må sørge for at foreldre benytter disse, sier kunnskapsministeren.

- Den fattigste tidelen i samfunnet vårt har opplevd stillstand i lønnsvekst i årevis?

- Men en rekke tjenester er blitt tilgjengelig, som gratis kjernetid i barnehagen, og barnetrygden er økt, sier Guri Melby.

- Så da er det greit?

- Nei, vi skal absolutt ikke si oss fornøyd. Vi kan godt ha teoretiske undersøkelser om skattekutt og arbeidsplasser, men Erna, Kjell Ingolf og jeg har møtt mange bedriftseiere som sier at formuesskatten er et stort problem for dem, sier Melby.

- En avsporing

Statsministeren griper inn.

- Hør her. Denne regjeringen diskuterer gjerne graden av omfordeling i samfunnet vårt, og den største omfordelingen ligger i bedre tjenester, tilbud og oppfølging. Vi bruker statens inntekter primært til å gi tjenester til folket. Og veldig mange i den tiprosenten er studenter som ikke er på sitt varige inntektsnivå. Andre gjelder det å få ut i arbeidslivet.

- Venstresidas snakk om formuesskatten er en avsporing av ulikhetsdebatten. Vi tror på norsk eierskap, og vi tror formuesskatten betyr noe for de lokale hjørnesteinsbedriftene, skyter Ropstad inn.

- Venstresida er kanskje bare sjalu på rikingene, Solberg?

- Jeg har ikke behov for å gå inn på det der. Diskusjonen om ulikhet i Norge er politikk hvor venstresida er opptatt av symbolene, mens vi er opptatt av barna, folkene og deres framtid.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer