(Dagbladet): Regjeringen la fredag fram forslag til en helt ny sikkerhetslov og en bistandsinstruks som gjør at Forsvaret kan bistå politiet så raskt og effektivt som mulig.

- Terror og cyber-angrep har vært en trussel i mange år, hvorfor blir dette gjort først nå?

- Vi gjorde de første endringene i sikkerhetsloven i fjor. Man dette er en del av det vi har registrert i den nye regjeringen som nye sårbarheter. I stedet for å bygge på en sikkerhetslov som var gammeldags, så har vi sagt at vi må ha en helt ny sikkerhetslov, svarer Erna til Dagbladet, og fortsetter:

- Dette var noe vi tok initiativ til i 2015. Kanskje det burde vært sett før, men det tenker jeg ikke er det viktigste. Vi har jobbet veldig systematisk, statsminister Erna Solberg (H).

Erfaringene etter 22. juli 2011 har vært svært sentrale i arbeidet med forslaget til den nye loven.

- Vil det si at det som sviktet 22. juli ikke vil skje med den nye loven?

- Nå er det ikke sånn at en lov alene løser de erfaringene man hadde etter 22. juli, men det er et sett av tiltak. De tiltakene har denne regjeringen fulgt opp. Så ja, tilstanden for norsk samfunnsikkerhet og beredskap er en helt annen i dag enn den var i 2011, svarer justisminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tar det politiske i etterkant

- Samfunnets samlede ressurser må utnyttes best mulig, og det er viktig at Forsvaret og politiet samarbeider godt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) om bakgrunnen for den nye bistandsinstruksen.

Den nye instruksen er både forenklet og forkortet og skal sikre at beslutninger tas hurtig. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet gis imidlertid en mulighet til å gripe inn og stanse vedtak om bistand.

- Det betyr at vi har den politiske kontrollen i etterkant og ikke i forkant. Det gjør beslutningstiden mye kortere, sier Søreide til Dagbladet.

Dagens sikkerhetslov er fra 1998. Den helt nye sikkerhetsloven som regjeringen nå foreslår, er mer moderne og favner bredere enn dagens lov, og tar blant annet mye større hensyn til trusler som nett og terror.

- Nye områder vil bli lagt inn i loven, fordi verden har forandret seg og mange angrep på våre samfunn kommer gjennom nettet, sier Erna.

Loven skal sikre mer effektivt forebyggende arbeid mot terror, spionasje og sabotasje.

Strengere krav

Statsministeren sier til Dagbladet at hun håper folk flest ikke vil merke disse endringene, fordi det jo skal forhindre at noe skjer.

- Men folk som jobber i sektorer vil merke strengere krav om at din bedrift eller institusjon har oppdaterte IKT-systemer og kan sikre opplysningene de har, sier hun.

Det vil også bli større tilsyn ved sårbare sektorer som som omhandler blant annet energi og datasystem.