Oppmålt tro og tvil

Når det våres for EU-tvilen, er det naturlig å stille spørsmål om den bare rammer nei-folk?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STATSMINISTER Kjell Magne Bondevik er gått i tenkeboksen i EU-saken. Han får følge av biskop Gunnar Stålsett som heller ikke tar lett på ting. De snakker begge om de store spørsmålene. Statsministeren trekker blant annet fram EU som motvekt mot USA som verdens hegemoni. Stålsett tviler fordi EU blir alleuropeisk, nærmest synonymt med Europa.

Når det slik våres for tvilen, er det naturlig å stille spørsmål om den bare rammer nei-folk? Hvor blir det av høyprofilerte ja-mennesker som bekymrer seg for et enda større demokratisk underskudd når det indre marked vokser til 475 millioner? Finnes det ingen på ja-siden som har problemer med størrelse?

Muligens kvalifiserer ja-mannen Øystein Dørum, som er sjeføkonom i DnB, som ja-tviler? I går sådde han i hvert fall tvil om fordelene ved et medlemskap der boligprisene stiger formidabelt om den norske renta blir europeisk.

Tvil er respektabelt. Filosofen Descartes praktiserte metodisk tvil. Vi har alle en Thomas i oss. Det er ikke nok med Mesterens ord, vi vil gjerne se naglemerkene med egne øyne. I fundamentalistiske kretser er dette en foraktet holdning. En viss David Wilkinson skriver på nettet, der «tvil» alene får 95600 treff, at «av all den synd vi kan begå er tvil den som Gud hater mest». Mon det?

EUROPEEREN i klassisk norsk litteratur var tvileren Arne Garborg. Han tvilte på den fundamentalistiske helveteslæren som kirken brukte til å true troende med kjetterske tanker.

I norsk EU-historie var 1972 fundamentalismens år. Da visste vi minst og mente mest. Meningsterroren var utbredt, og avvik var forræderi. EU-striden splittet familier, ødela ekteskap og gjorde venner til uvenner. For noen handlet det om noe som kan sammenliknes med en religiøs vekkelse med innslag av fanatisme og overtro. Gymnaslærer Pedersen syklet på en tjukk saus av totalitær romantikk og antirealisme.

SNIPPEN satt litt løsere i skyttergravene i 1994, selv om det var da nasjonen fikk være vitne til det første, største og medieombruste tvilerprosjektet. Sjeffundamentalisten fra 1972, selveste nei-generalsekretæren, Folkebevegelsens daglige leder og bustehue, Borten-regjeringens banemann, advokat og sorenskriver på Lillehammer Arne Haugestad, gikk i tenkeboksen med full mediedekning i alle kanaler. For så å komme ut av det politiske orgonskapet mer nei-overbevist enn noen gang.

Før statsministeren meddelte oss sin tvil, hadde Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen plassert seg på tvilertoppen. Effekten er imidlertid høyst usikker når Hanssen skal fyke fra fjøs til fjord og fremmede folk. Han reiser på vegne av Jens Stoltenberg som har innrømmet at han «elsker EU», og et parti som har vært for norsk medlemskap siden 1962. Hanssens tvil er historien om en varslet omvendelse til ja.

Valgerd Svarstad Haugland, som fortsetter som leder for Kristelig Folkeparti, spår at partiet under hennes ledelse vil holde på sitt nei. Så da følger nok statsministeren også denne kursen, og tviler seg trygt tilbake til sitt nei fra både 1972 og 1994.

TROND GISKE vil bli den nye Hallvard Bakke, altså leder for en ny, lovlig partifraksjon av typen SME, Sosialdemokrater Mot EU, bare vi kommer litt lenger inn i debatten. Nå snakker han ned betydningen av de politiske kjendisenes tvil. Verken «Pølse»-Hanssen eller de andre høyprofilerte som tviler seg til et ja, vil trekke med seg store velgerflokker. Bondevik trenger han jo ikke bekymre seg for.

Bortsett fra at det kanskje er grunn til å spørre om Bondeviks EU-tvil ikke bare er utløst av amerikansk maktspråk, men også av ønsket om å oppheve datostempelet på samarbeidsregjeringen, for å låne formuleringen til Vårt Lands kommentator.

EU-debatten er i gang, så lenge meningsmålingene viser klart flertall for ja. Det blir ikke så heftig å offentliggjøre sin tvil om neste måling på nytt viser flertall for nei. For det er meningsmålingene som driver tvilen fram. Der folket går foran, følger Thomas etter for å lede det.