Oppnåelige klimamål

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klimamålene regjeringen presenterte i går, vil

berøre oss alle. I løpet av få år må oppvarming av norske boliger over fra olje til fornybar energi. Som bilister vil vi bli pålagt restriksjoner, særlig i områder der det er mulig å ha et kollektivalternativ som både er effektivt, tidsbesparende og billig. Industrien vil bli pålagt enda strengere utslippskrav, og vi må regne med enda raskere omstillingstakt i retning utslippsfri produksjon av varer og tjenester enn vi har hatt de seinere år. Og for det fjerde vil vi måtte få en mer effektiv og klimavennlig avfallshåndtering.

Under gårsdagens presentasjon av klimameldingen hevdet statsminister Jens Stoltenberg at Norge med dette har verdens mest ambisiøse klimamål. Det er mulig han har sine ord i behold. Men vi

reagerer mot at klimapolitikken framstilles som et verdensmesterskap. Norge har, som et moderne industrisamfunn gjennom vel hundre år, også vært blant de største bidragsyterne til den situasjonen som er oppstått. Ikke minst som stor oljeprodusent har utslippene av CO2 plassert nordmenn blant de største klimasynderne pr. hode. Og vi har sløst med energi som fulle sjømenn. Det er med andre ord mye gammel moro som nå skal betales og rettes opp. Derfor er det ikke noe mesterskap vi er med i. Verdenssamfunnet kan kreve av oss, og mange med oss, at vi bidrar til å rette opp det vi har gjort galt.

Men samtidig skal vi også være med og hjelpe dem i den tredje verden som nå står på terskelen til industrialisering og et materielt anstendig liv. Derfor må vi både ta store reduksjoner i utslippene selv og bidra til at andres utslipp blir minimalisert gjennom teknologiske nyvinninger. Norge kan bli et utslippsfritt land innen 2050, har lavutslippsutvalget vist. Regjeringen går ikke så langt. Miljølobbyen er selvsagt ikke fornøyd med det. Men i politikken er det også en dyd å gjøre det mulige. Det er mange som må endre sin livsform for at målene skal nås og

som med rette vil se om andre bidrar like mye.

For å få langsiktighet i politikken er det derfor også nødvendig med bred politisk oppslutning om

tiltakene. Det bør meldingen gjøre mulig.