Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Opprør i parlamentet

Hvor går grensene for hva en EU-politiker kan mene og gjøre?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AVSTEMNINGER

i EU-parlamentet har ikke for vane å være plagsomt spennende. Men når parlamentets 732 medlemmer i morgen avgir sine stemmer, er temperaturen skrudd opp mange hakk: Den politiske skjebnen til den konservative italienske katolikken Rocco Buttiglione skal avgjøres.

Buttiglione mener homofili er en synd. Han har også et steinalderaktig syn på kvinners plass i samfunnet. At denne mannen skulle kunne være leder for en justiskommisjon, blant annet med ansvaret for å passe på at ingen grupperinger i Europa diskrimineres - det er mer enn mange kan tåle.

Den religiøse dimensjonen ved maktkampen har lokket fram sterke ord fra Buttigliones prominente forsvarere: I forrige uke meldte selveste paven seg på i diskusjonen, Vatikanet mener Rocco Buttiglione er utsatt for en ny inkvisisjon. «Det er en verdslig inkvisisjon, men den er like motbydelig,» sa lederen av Vatikanets råd for rettferdighet og fred i en uttalelse.

«DET ER NOE FORFERDELIG

sludder», sa en representant for organisasjonen Catholics For a Free Choice til Politiken før helga. Organisasjonen er blant initiativtakerne til et brev som ble sendt til Europaparlamentets formann for å protestere mot utnevnelsen av Buttiglione. 140 katolske ledere og organisasjoner undertegnet brevet, som ga uttrykk for at vanlige katolikker ikke støtter den konservative politikeren i hans holdninger. Brevet er et klart signal til dem som vil gjøre Rocco Buttiglione, eller andre ultrakonservative katolikker, til martyrer hver gang de får kjeft for å bringe sine arkaiske synspunkter inn på den politiske arenaen. Dette handler ikke om retten til private oppfatninger - som minister har Buttiglione flere ganger brakt religionen inn i politikken, blant annet ved å foreslå å betale kvinner for å la være å ta abort.

EUROPAPARLAMENTET

har ikke myndighet til å forkaste én kommissær, men representantene kan stemme for å kaste hele kommisjonen. Hvis et flertall virkelig går inn for det i morgen, kan EU havne i en konstitusjonell krise. Kommisjonens formann, José Ammanuel Barroso, tror han skal klare å lose det hele i land ved å foreslå et kompromissforslag som skal holde Buttiglione litt unna diskrimineringsspørsmål. Men dette ser foreløpig ikke ut til å blidgjøre parlamentet. De radikale, de grønne og en del av de liberale vil rett og slett ikke vite av den meget konservative katolikken Buttiglione.

Den spente situasjonen er også et ledd i en maktkamp i EU, der parlamentet tester grensene for sin innflytelse. Buttiglione-kontroversen kan være et signal om en utvikling der nasjonalstatenes regjeringer vil måtte dele sin makt med EU-parlamentets folkevalgte på en annen måte enn tidligere.

Og nettopp fordi denne saken involverer Italia, er dette spørsmålet interessant.

Antonio di Pietro er et parlamentsmedlem som har ei fortid som markant antikorrupsjonsjurist i Milano. I helga anmodet han alle liberale politikere til å stemme mot kommisjonen. Det gjorde han ikke bare på grunn av Buttigliones syn på homoseksualitet, forklarte han. Nei, han gikk til dette skrittet fordi han mener det ikke går an å ha et medlem av Berlusconis regjering sittende som ansvarlig for justispolitikken i EU. Ganske enkelt fordi den samme regjeringen gang på gang har vist en suveren forakt for gjeldende lover og regler i Italia.

ROCCO BUTTIGLIONE

har, som støttespiller for Silvio Berlusconi, vært med på å sørge for at den italienske statsministeren har glidd unna en fellende dom - og fengselsstraff - for økonomiske forbrytelser. Mannen som vil bli justiskommissær, har gang på gang stemt for endringer i det italienske lovverket som er skreddersydd for den sittende statsministeren. Det er liten tvil om at disse kjensgjerningene har vært med på å gjøre motstanden mot Buttiglione så kraftig. Derfor er debatten om Rocco Buttiglione ikke bare viktig for dem som kjemper mot diskriminering av kvinner og homofile. Den kan gi et signal til Italias regjering om at tilfeldig omgang med lover og regler ikke er forenlig med å være ansvarlig for EUs justispolitikk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media