Opprør innenfra

De borgerlige stuer kamuflerer så mangt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

IBSEN ER KJENT for det politiske og moralske innholdet i stykkene sine. Kanskje er det likevel den borgerlige rammen rundt som har gjort ham til en av verdens mest spilte dramatikere. Ibsens metode, med undertekst og antydninger, gjør det lettere å spille ham i samfunn der ytringsfriheten står svakt. Slik har det i hvert fall periodevis fungert i Iran, ifølge forskeren Farindokht Zahedi fra Universitetet i Teheran. 20. januar forsvarer hun sin doktoravhandling «Henrik Ibsen and Iranian modern drama» i Oslo.

IRANERNE OPPDAGET Ibsen da armenske teatertrupper turnerte iranske storbyer på 1910-20 tallet. Intellektuelle begynte å lese «Et dukkehjem» og «En folkefiende». Men skuespillere, regissører og dramatikere ble forfulgt, først av Sjahen og så av ayatollaene, gjennom hele forrige århundre. Mange begikk selvmord i fortvilelse. Å sette opp åpenlyst politisk teater kom ikke på tale. Men Ibsens form, som åpner for tolkninger og oppfordrer tilskueren til å tenke videre selv, var det mulig å bruke. Sosial kritikk var innpakket i anstendig tøy.Teaterscenen ble stedet for å utforske tema som feminisme, anarkisme, individuell frihet og vestlig filosofi. «En folkefiende» og «Et dukkehjem» ble spilt om og om igjen, og skapte debatt. Importerte utgaver av Ibsens stykker gikk fra hånd til hånd, som en ulovlig politisk pamflett. På slutten av femtitallet ble «Et dukkehjem» satt opp av Irans første kvinnelige regissør, Mahin Oskui. Hun spilte selv Nora. Oskui var marxist, og slet med Ibsens fokus på individets frihet. Oppsetningen ble møtt med taushet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer