Opprør mot svettemoms

Med løperdronning Ingrid Kristiansen i spissen, overleverte norske trimmere i formiddag 40 000 protestunderskrifter til stortingspolitikerne som planlegger å innføre moms på aktiviteter i treningssentre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Underskriftene var lagt i to store medisinskap, som et symbol på hva innføringen av moms på trening vil føre til på lang sikt. Folk vil bli mer syke, mener motstanderne. 300 000 mennesker trimmer regelmessig i norske treningsentre. Hvert år rekrutteres 20 000 nye brukere. Nå foreslår regjeringen å innføre moms på tjenestene i treningssentrene. Annen forskning viser at en slik prisøkning kan ramme rekrutteringen til treningsentrene med mellom 10 og 20 prosent. En typisk bruker av treningssenter er en kvinne, i begynnelsen av 30-årene.

I gjennomsnitt legger hver bruker igjen 3000-4000 kroner i året i treningssentrene. Dersom regjerings momsforslag går gjennom i budsjettforhandlingene, betyr det en påplussning i prisen på nærmere 1000 kroner per bruker.

- Trimmere bør premieres

Treningskjeden SATS frykter at en økning i prisen vil svekke rekrutteringen til treningssentrene. Derfor har selskapet fått utarbeidet en fem siders rapport som konkluderer med at staten faktisk vil tape penger totalt sett, ved å momslegge trening.

- For hver femtiøring staten får inn i moms på trening, bruker den én krone på å behandle pasienter over helsebudsjettet, sier forsker Leiv Sandvik, til Dagbladet.no.

Han har beregnet at staten over en kort periode vil få inn mellom 260 og 310 millioner kroner i moms fra treningstjenestene. Hvis rekrutteringen faller med 10 prosent, vil de som ikke trener påføre staten økte helseutgifter på omlag 600 millioner kroner. Tidligere undersøkesler viser nemlig at de som ikke trimmer regelmessig koster helsemyndighetene 30 000 kroner mer i året, enn dn som trimmer.

- Dermed sitter staten igjen med mindre enn det den får inn gjennom økte avgifter, sier Sandvik.

Høster støtte

- SATS hevder folk vil begynne å gå mer på polet, og ikke på treningsentre, dersom treningsmoms innføres. Hvor har dere belegg for en slik påstand?

- Det vil vel neppe skje. Likevel bruker vi det som et bilde på signalet politikerne sender ut ved å øke avgiftene på helsebringende aktiviteter, samtidig som de reduserer prisen på sprit og kjøtt, sier Anders Hall Grøterud, informasjonssjef i selskapet.

Han viser til at i Sverige innførte man 25 prosent moms på trening for noen år siden. Bare to år etter reduserte staten momssatsen til seks prosent fordi rekrutteringen til treningsentrene ble lavere.

Høyres nestleder, Per Kristian Foss, er mot treningsmoms. Han møtte demonstrantene i dag, og ga deres fulle støtte. Likevel hjelper det neppe. Arbeiderderpartiet fører budsjettsamtaler med sentrumspartiene, og det kan virke som om sentrum ikke protesterer på treningsmomsen.

- Det er litt rart at det skal være momsfritt å se Rosenborg spille fotball, men skal du trene selv så skal det avgiftslegges, sa Foss.

- Jeg har forståelse for politikernes argument om at man fint kan trene gratis, f. eks ved å gå en tur i marka, og at man derfor skal betale moms på trening, sier Ingrid Kristiansen.

Likevel mener hun at mange ikke er motivert for å styrke helsen sin på den måten. Mange mennesker kommer ikke opp av sofaen alene. Hun mener mange trenger en grunn til å trene, de vil trene sammen med andre, og de ønsker musikk til opplevelsen. I tillegg finnes det mange kvinner som er redde for å løpe alene ute om kvelden i mørket. Da er det tryggere på et treningssenter.

TRENINGS-MOMS: - Meningsløst å innføre moms på trening, mente demonstrantene utenfor Stortinget i dag.