CHRISTMASØYA: Det ble opprør på anholdssenteret på Christmasøya etter at en av de anholdte døde. De anholdte inne på senteret kunne forteller at bygninger hadde blitt knust, gjerder hadde blitt revet og at de ansatte hadde rømt. Australias immigrasjonsdepartement bekreftet at de hadde fått meldinger om ødeleggelser inne på anholdssentret, men at det ikke var noen skadede. Foto: EPA/ANDREA HAYWARD
CHRISTMASØYA: Det ble opprør på anholdssenteret på Christmasøya etter at en av de anholdte døde. De anholdte inne på senteret kunne forteller at bygninger hadde blitt knust, gjerder hadde blitt revet og at de ansatte hadde rømt. Australias immigrasjonsdepartement bekreftet at de hadde fått meldinger om ødeleggelser inne på anholdssentret, men at det ikke var noen skadede. Foto: EPA/ANDREA HAYWARDVis mer

Opprør på anholdssenter etter flyktnings død

- Det var som en krigssone, sier en av de innsatte ved senteret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Deler av et australsk anholdssenter på Christmasøya i Indiahavet ble satt i brann tidlig mandag morgen som følge av spekulasjonene rundt det man tror er en iransk kurders dødsfall denne helgen.

Flyktningadvokater har uttalt seg om saken, og sa ifølge New York Times at den iranske kurderen Fazel Chegeni, som hadde søkt om asyl i Australia i 2010, hadde rømt fra anholdssenteret fredag forrige uke. Det som skal være kroppen hans ble funnet av australsk politi, på bunnen av et stup. Dødsårsaken er foreløpig ikke kjent, og kroppen er ikke formelt identifisert.

- Krigssone En talsmann for Australian Lawyers Alliance, Greg Barns, fortalte New York Times på mandag at det ikke var store skader på senteret, og at kun et lite antall anholdte hadde vært involvert i opprøret som førte til brannen.

Likevel rapporteres det om at ansatte ved anholdssenteret ble evakuert da brannen brøt ut. En av de innsatte forteller at det var kaotiske tilstander.

- Det var som en krigssone. De hadde knust vinduer og vegger, knust kameraene, plyndret kantinen, og satt fyr på ting. Stedet har blitt knust til småbiter, sa den innsatte til The Sydney Morning Herald.

- Offer for strafferegimet The Guardian forteller at Chegeni led av flere godt dokumenterte psykisk lidelser. I løpet av den siste tiden skal han ha blitt stadig mer engstelig for anholdssituasjonen, og i følge vennene hans hadde han forsøkt å begå selvmord tre ganger i løpet av de siste ukene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ian Rintoul, en talsperson for Refugee Action Coalition, sa ifølge The Guardian at Chegenis død var «enda en unødvendig anholdsdød, denne gang var det en flyktning som aldri skulle vært på et anholdssenter». Rintoul sa at Chegenis psykiske problemer var godt kjent og bare ble verre av anholdssituasjonen.

- Han er et offer for strafferegimet og anholdsregimet som ikke bryr seg om asylsøkeres og flyktningers menneskerettigheter, sa Rintoul til The Guardian.

Australias immigrasjonsminister, Peter Dutton, fortalte House of Representatives at det var «ingen mistenkelige omstendigheter» rundt Chegenis død, men de innsatte ved anholdssenteret er uenige i dette. De mener Chegeni ble jaget gjennom jungelen, og at man kunne høre skrikene hans underveis. Plutselig stoppet skrikene, og de innsatte forteller at senterets ansatte senere fortalte dem at Chegeni hadde dødd i en ulykke. Denne forklaringen skal være årsaken til opprøret, som startet da en av Chegenis venner anklaget de ansatte for å ha drept Chegeni.

- Dårlige leveforhold Chegeni kom til Australia med båt i 2010, og i 2013 ble det bekreftet at han var en flyktning. En stund bodde han i Melbourne og tilbrakte tid på Curtin anholdssenter i Vest-Australia, der han ble anklaget for å være involvert i et overfall. Etter dette ble han anholdt av immigrasjonsmyndighetene, og sendt til Wickham Point i Darwin. For ti uker siden kom han til Christmasøya.

Flere av Australias anholdssentre - som ofte ligger på øyer utenfor selve Australia - har fått kritikk fra blant annet FN, for hvordan de behandler flyktninger. Dette gjelder også for anholdssenteret på Christmasøya, og Barns forteller at de innsatte er preget av leveforholdene.

- De lider alle av de skadelige konsekvensene av å holdes på en liten, varm, fjern øy, med lite å gjøre, begrenset tilgang på advokater, og ingen familie, sa Barns til New York Times.  

Rikdom og forfall på Nauru Tidligere har Dagbladet skrevet om leveforholdene for asylsøkere på øya Nauru i Indiahavet, der Australia har ett av sine andre anholdssentre. For få uker siden ble Redd Barnas kontorer raidet av Naurus politi, uten at det ble kjent hva som var årsaken.

Redd Barna selv mistenkte imidlertid at politiet lette etter eposter med informasjon om hvem som hadde tystet til journalister om øyas leveforhold, og dermed latt verden utenfor få innblikk i noe av det som foregår. Redd Barna, som driver en flyktningleir på øya, benektet at de hadde gitt informasjon videre til noen, og uttrykte bekymring for hvordan flyktningene ville reagere på raidene.

Nauru var for få tiår siden et av verdens rikeste land, men fordi det har blitt stadig mindre fosfatutvinning - landets hovedindustri - på øya, har befolkningen blitt svært fattige. I tillegg sliter mange av dem med helseproblemer, deriblant fedme og diabetes. 

FLYKTNING: Den iranske kurderen Fazel Chegeni, som i forrige uke rømte fra anholdssenteret på Christmasøya. Selv om det ikke har blitt offisielt bekreftet, tror man at kroppen hans ble funnet på søndag, på bunnen av en klippe like ved anholdssentret. Ifølge det som rapporteres om hans tid som asylsøker, har han vært på ulike anholdssentre helt siden han ankom Australia med båt i 2010. Foto: PRIVAT/EPA/REFUGEE ACTION COALITION
FLYKTNING: Den iranske kurderen Fazel Chegeni, som i forrige uke rømte fra anholdssenteret på Christmasøya. Selv om det ikke har blitt offisielt bekreftet, tror man at kroppen hans ble funnet på søndag, på bunnen av en klippe like ved anholdssentret. Ifølge det som rapporteres om hans tid som asylsøker, har han vært på ulike anholdssentre helt siden han ankom Australia med båt i 2010. Foto: PRIVAT/EPA/REFUGEE ACTION COALITION Vis mer