HAIFA (Dagbladet): Den arabiskdrevne gaterestauranten Hummus Abu Shaker i havnebyen Haifa har vært en lokal favoritt siden den ble grunnlagt helt tilbake i 1936. Det er vanligvis fullt av gjester, både jødiske og arabiske.

Det endret seg brått etter at Hamas angrep Israel 7. oktober. Kort tid etter angrepet kunngjorde Hummus Abu Shaker at alle medlemmer av det israelske forsvaret (IDF) kunne spise gratis der.

Det fikk konsekvenser. Plutselig var kundemassen merkbart redusert fordi arabere sluttet å komme, skriver Walla / Jerusalem Post.

- Det er utrolig at selv det å donere mat kan bli en politisk sak, har restauranten uttalt på sosiale medier. Eierne har også fordømt Hamas' angrep.

Haifa har image som en tolerant by, der jøder, muslimer, kristne og bahaier lever for det meste friksjonsfritt side om side.

Tre generasjoner

Tirsdag ettermiddag er Hummus Abu Shaker godt besøkt - anslagsvis 3/4 av bordene er besatt. Men tilsynelatende er de aller fleste kundene jøder.

«Det er så vakkert, det de gjorde!» Buzi (48), Haifa-innbygger, om matdonasjonen

- I Haifa lever arabere og jøder side om side, det er ikke store forskjeller, og alle spiser hummus sammen. Likevel er det noen som har mer ekstreme holdninger, som ikke er som flertallet, forklarer Assad Abu Shaker - tredje generasjons eier av restauranten.

- Fremdeles er de fleste her og spiser sammen, legger han til.

Assad sier 7. oktober-angrepet gikk inn på ham.

- Men hvorfor er det naturlig for deg som araber å støtte IDF?

- Det er fordi jeg og alle andre er mennesker. Dessuten donerer vi ikke bare til IDF, men også til for eksempel fattige og andre som trenger hjelp. Nå trenger israelerne hjelp, og vi har muligheten til å hjelpe.

Dagbladet blir seinere vitne til at en arabisk eldre mann diskuterer oppildnet med Assad om donasjonen.

- Soldater for alle

Komiker Nadav Abukasis (52) kommer rett fra et show for IDF-soldater. Han synes det er helt logisk at Assad donerer mat til det krigførende militæret.

Trodde de var trygge

- Han er en israelsk araber som gir mat til israelske soldater - som er soldater for alle, framholder Nadav.

Han er likevel ikke overrasket over den arabiske hummusboikotten - selv ikke i tolerante Haifa.

- Overalt fins det folk som er mer på ytterkanten, konstaterer han.

- I en skvis

Komikeren konstaterer at det er færre arabere enn vanlig på Hummus Abu Shaker, og i bybildet generelt. Han framholder at mange arabiske bysbarn synes situasjonen under krigen er svært vanskelig, og at de havner i en skvis.

- Israelske arabere tenker at «dersom jeg går hit, blir jeg ansett som en forræder». Dersom de støtter Israel - landet de bor i - vil palestinerne si at «du, vi er brødre», sier han og fortsetter:

- Jeg mener de er nødt til å støtte oss, det kan ikke være tvil om det. Jeg mener: Man kan støtte sine brødre, men man er nødt til å støtte landet man bor i.

- Er du overrasket over at det ble en reaksjon mot Abu Shaker?

- Men det [matutdelingen] er jo slik det burde være! Dette er en krig mot Israel, og han er israelsk borger og må gjøre det. Det er hva jeg gjør i tre uker. Jeg drar og støtter folket mitt, landet mitt. Jeg er nødt.

- Mindre religiøst

Stemningen i Haifa er påfallende annerledes enn i Jerusalem:

Mandag var Dagbladet vitne til verbal konfrontasjon mellom jøder og arabere, og en politimann ble knivstukket nær gamlebyen. I Haifa er det vanskelig å få øye på noe som minner om uro.

- Jerusalem er en veldig religiøs by, og her er det mindre religiøst og mer samhold. Vi, arabere og israelere, har levd sammen hele livet her - jeg studerer med arabere, og vi lever sammen, i det samme landet, forklarer fysioterapistudent Tal (24).

Han er ikke overrasket over at Assad donerer mat til soldatene.

- Jeg bor i Karmel [nord for Haifa sentrum]. Det er en jødisk by, men det er mange arabere som bor i landsbyer rundt, og vi lever sammen. Vi handler i de samme butikkene, vi spiser i de samme restaurantene. Vi er sammen.

Undres over kritikk

- Hvordan påvirker krigen folk i Haifa? Tenker du mye på det?

- Jeg tenker på det hele tida. Mange av vennene mine er i hæren, og de forsvarer oss. Jeg har en venn som var på festivalen [som ble angrepet] som lider mye. Det er sjokkerende og forferdelig. De fleste av oss ønsker bare å leve livene våre i fred og være glade og fornøyde.

- Det rettes kritikk mot Israel på grunn av måten krigen føres. Er det noe som plager deg?

- Jeg hører mye om dette, og jeg registrerer at mange reagerer på at vi har kuttet strømmen inn til Gaza. Men mange av vennene mine er i hæren, og mange vi kjenner, er døde, så for meg er det sinnssykt å gi strøm til folkene som skadet oss, svarer Tal.

34 timer i mørket

Han understreker:

- Jeg vil jo ikke at alle skal lide, heller ikke araberne. Men jeg er litt overrasket over alle som sier at vi må levere strøm.

Ulike nabolag

Stranda Students Beach, noen kilometer utenfor Haifa sentrum, har perfekt sand og spektakulær utsikt over Middelhavet. På klippene i bakgrunnen er nabolag bygd i terrasser opp mot fjelltoppene.

Det er skyfri himmel og over 30 grader i den steikende sola. Likevel har bare noen få tatt turen til stranda - blant dem de jødiske venninnene Rebecca (18) fra Haifa og Uma (19) fra Tel Aviv. Begge venter å bli innkalt til to års obligatorisk verneplikt i IDF.

- Vi tenker mye på krigen, men her i Haifa er det stort sett rolig, uten konfrontasjoner mellom jøder og arabere, forklarer Rebecca.

18-åringen forteller at folkegruppene generelt er skilt i forskjellige nabolag - ofte ligger jødenes hus på toppen av fjellet, med arabiske nabolag rundt.

Støtter krigen

Selv har hun vokst opp i byen, og beskriver et respektfullt forhold mellom gruppene. Likevel har hun ingen arabiske venner.

- Vi har gått på skolen og sånt sammen, men vi mingler ikke, forklarer hun.

Begge venninnene støtter krigen mot Hamas, fordi Israel er truet. Men understreker:

- Jeg kunne ikke beskytte dem

- Vi støtter militærets vurderinger, ikke regjeringens. Bibi [Benjamin Netanyahu] er en løgner - han klarer aldri å svare godt på spørsmål, bare vrir seg unna og svarer på noe helt annet, sier de.

Koblet ut

På et tynt, psykedeliskmønstrete teppe sitter Buzi (48) og røyker en sigarett, mens hun hører på elektronisk musikk fra høyttaleren som ligger i veska.

- Jeg vil bare sitte på stranda og høre på trance. Helst skulle jeg vært i India, men jeg er ikke så sikker på at jeg kommer inn med israelsk pass, forklarer hun til Dagbladet.

Buzi forteller at krigen går tungt inn på henne, men at hun har teknikker for å beskytte seg.

- Jeg sitter her og kobler ut, og ser ikke på nyheter. Det er så mye følelser … alle følelsene på en gang. Jeg prøver å finne balanse, mediterer, sier hun og fortsetter:

- Vi må ta livet av dette tankesettet - å drepe folk er forferdelig.

Mer skeptisk

Buzi tar seg til brystet og himler med øynene da Dagbladet forteller om opplevelsene i Jerusalem.

- Har Haifa endret seg etter at krigen startet?

Gaza: - Ubeskrivelig helvete

- Å ja. Vibben er forskjellig. Energien.

48-åringen forteller at hun har arabiske venner, og tidligere hadde en araber som jobbkollega. Nå tar hun seg selv i å være mer skeptisk innstilt.

- De som jobber på bygget foran huset mitt, er arabere, og jeg spør meg selv hvor lenge de skal være der. Jeg vet jo ikke hvilken bakgrunn de har, forklarer hun.

Haifa er langt fra Gaza, men ikke så langt fra grensen til Libanon, hvor Hizbollah stadig sender opp raketter mot Israel. For noen dager siden var rakettene siktet inn mot befolkede områder i byen, men ble skutt ned av forsvarssystemet Iron Dome.

- De eksploderte der borte, forteller Buzi og peker nordover på himmelen.

- Vakkert

48-åringen har fått med seg Hummus Abu Shakers gest overfor de israelske soldatene.

- Det er så vakkert, det de gjorde! utbryter hun.

Ifølge Buzi legger det israelske systemet opp til ulike livsløp for jøder og arabere, og at det underbygger et segregert samfunn. En vesentlig forskjell er at verneplikten bare er obligatorisk for jøder og drusere.

- Jødene må i hæren, araberne jobber. Systemet er så fucked up.