Opprøret mot eliten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mens den nøye koreograferte Europa-turisten George W. Bush for tida betrakter vårt kontinent gjennom sotfargede limousinruter, driver røyken gjennom Göteborgs raserte avenyer. Det amerikanske presidentbesøket og Europaunionens toppmøte har endt i ukontrollerbare opptøyer, med harde gateslag mellom en liten kjerne av

voldelige demonstranter og et operetteaktig ordenspoliti som har mistet fingerspissfølelsen i frykt for hva som vil skje hvis europeiske ledere skulle komme i nærkontakt med en nyfrelst Attac-tilhenger eller andre udyr fra Säffle.

  • Gateslagene i Göteborg har røtter i det farlige tomrommet mellom en isolert, premissgivende europeisk elite og avideologiserte, men sterkt engasjerte ungdommer med løs, ad hoc-preget eller ingen tilknytning til politiske partier og organisasjoner. Apati i politikkens mellomdivisjoner gir spillerom for ritualiserte opptøyer ledet av tyske og italienske anarkister uten annen dagsorden enn kaos.
  • Det er den samme avmakten som førte til at Irland sist helg - med katastrofalt lav valgdeltakelse - underkjente Nice-traktaten fra i fjor om en EU-utvidelse mot 13 kandidatland i øst. Irlands statsminister Bertie Ahern har naturligvis helt rett i at det er en dyp kløft mellom EUs institusjoner og den enkelte borger. Men dette er jo ikke noe nytt, danskene sa allerede i 1992 nei til Maastricht-traktaten av tilsvarende årsaker. De 15 stats- og regjeringssjefene som i dag reiser hver til sitt, har gjort lite for å bygge bru over motsetningene. Man kan ikke som Sveriges statsminister Göran Persson smiske med Lenin og internasjonal kapitalskatt på onsdag, for så å sette inn rikspolitisjefens stormtropper på torsdag.
  • Dersom EU skal lykkes med sin utvidelse og med institusjonelle reformer, holder det ikke å løse unionens irske problem. Tanken om absolutt enighet mellom medlemslandene er uansett i ferd med å forvitre. Det som må bygges opp, er en ny demokratisk legitimitet der de som ikke tilhører eliten, kan bli hørt uten bruk av bløtkaker, brustein eller bombekastere.