- Opprørspoliti flyktet fra rasende mobb

Forteller forskrekkede øyenvitner i Tibet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no):  Fortsatt er det høyst uklart hva som skjedde under opptøyene i Tibet 14.mars.

Intervjuer med flere enn 20 øyenvitner kaster imidlertid nytt lys over de verste opptøyene i Himalaya-regionen på 18 år.

Utlendinger og innbyggere i Lhasa ble lamslått av det de så: Opprørs-politiet trakk seg tilbake etter de første utbruddene av de voldelige protestene. Mens hankineserne, som utgjør det store flertallet av Kinas befolkning, tryglet om beskyttelse, var det ikke noe politi å se de neste 24 timene, skriver avisa The New York Times

- De ble nesten umiddelbart jaget av en stor gruppe av tibetanere, forteller et av øyenvitnene til avisa.

Drepte 170

- Jeg er virkelig overrasket over hvor hurtig dette kom ut av kontroll. Stedet og tidspunktet burde ikke ha overrasket kineserne. Dette er en av de viktigste byene i landet, en by de har forsøkt å holde lokk på i to tiår, sier Murray Scot Tanner, Kina-forsker med spesielt fokus på landets politivirksomhet.

Bilder fra overvåknings-kameraer viste hvordan rasende tibetanere terroriserte hankinesere, veltet og satte fyr på biler, kastet stein mot kinesiske butikker og satte fyr på butikklokalene.

En blogger i Tibet forteller om hvordan volden spredte seg og eskalerte fra 10.mars og fram til den 14. Etter de første demonstrasjonene i forbindelse med 49-årsdagen for opprøret i 1959, ble politistyrker utplassert ved buddhisttemplene i forstadene.

Da fredagen kom var politiet i ferd med å bli omringet utenfor Xiaozhao-templet i Lhasa i 10-tida om morgenen. Etter det ble hele byen kastet ut i opptøyer.

- Opprørspoliti flyktet fra rasende mobb

«Den 14. drepte mobben hver eneste hankineser de møtte der hvor opprøret spredte seg. Men de totale dødstallene ble ikke offentliggjort. Men min kollegas ektefelle som jobber i Sikkerhets-departementet sa at 170 hankinesere ble drept.

Min kollega som jobber i en avis så fem personer som hadde mistet ørene og liket av en kvinne som var brent til døde». «Er de martyrer eller drapsmenn? spør tibetaneren.

Sprikende dødstall Opprørspolitiets tilsynelatende handlingslammelse varte ikke lenge.  24 timer senere fikk politiet tillatelse til å skyte, og lyden av tåregass-prosjektiler og skudd fra de paramilitære styrkene kunne høres over hele byen.

16. mars var politiet i gang med å gjennomsøke tibetanske nabolag. En utlending forteller at han så fire tibetanere ble banket opp så kraftig, at politiet strødde hvitt pulver på bakken for å dekke over blodet. 

Kinesiske myndigheters offisielle versjon av hva som skjedde i disse dagene skiller seg dramatisk fra den informasjonen det tibetanske eksilparlamentet har kommet med.

Kina sier dødstallene er oppe i 22, inkludert en kinesisk politimann som ble drept og kinesiske butikkansatte som brant inne, da mobben angrep.

Tibetanerne sier så mange som 99 ble drept, og at det kinesiske opprørspolitiet skjøt mot demonstrantene. De har også bildemateriale som angivelig viser døde kropper med skuddsår.

Trodde de hadde kontroll

Uansett er det mye som tyder på at kinesiske myndigheter feilberegnet omfanget av Tibet-protestene og trodde de hadde situasjonen under kontroll.

LHASA I BRANN: En munk løper forbi en brennende bil i Lhasas gater 14.mars. Foto: AFP PHOTO / Rune BACKS/SCANPIX
LHASA I BRANN: En munk løper forbi en brennende bil i Lhasas gater 14.mars. Foto: AFP PHOTO / Rune BACKS/SCANPIX Vis mer

James Miles, Economists Beijing-baserte reporter, hadde fått tillatelse til å rapportere fra regionen før demonstrasjonene. Da de brøt ut, lurte Miles på om han ville bli nødt til å forlate Tibet. Men både den 12. og 13.mars ble Miles tatt ut på middag av offisielle tjenestemenn. Der ble han fortalt at situasjonen i Lhasa var under kontroll.

Dagen etter startet bråket.

Economists reporter beveget seg forsiktig rundt i Lhasas gater, der bygninger og biler stod i brann.

- Jeg kikket meg rundt og forventet en umiddelbar og rask respons. Men ingenting skjedde. Jeg spurte folk gjentatte ganger: Hvor er politiet?

Et munk forteller at politiet virket mer interessert i å sikre seg urolighetene på film enn å slå ned på de.

- De bare så på. De prøvde å ta video og bilder, forteller munken til The New York Times.

Hvem tok kontroll?

Det kan ta år før forklaringen på politiets manglende inngripen kommer ut.

Enkelte spekulerer i at lokale myndigheter, av frykt for internasjonale reaksjoner i forkant av OL, ga politiet orde om ikke å gripe inn - uten at dette var klarert med partitoppene som var samlet på Folkekongressen i Beijing.

Tibets guvernør, Qiangba Puncog, skal ha sittet i et to timer langt møte om Kinas høyesterett, da opptøyene brøt ut den fredagen. Derfor er det uklart hvilken rolle han spilte i myndighetenes respons.

Ifølge kilder The New York Times har vært i kontakt med er det sterke indikasjoner på at det var først da spesialstyrker fra hæren ble satt inn, at situasjonen i Tibet ble brakt under kontroll.

Siden de siste utenlandske journalistene måtte forlate Tibet torsdag i forrige uke, har kinesiske myndigheter lagt et jernteppe over regionen. Ifølge BBCs journalist i den vestlige Gansu-provinsen har 400 militære kjøretøy og anslagsvis 12 000 ekstra soldater inntatt Tibet.

AVVENTENDE OPPRØRSPOLITI: Kinesisk opprørspoliti står klare til å gripe inn. Ifølge en rekke øyenvitner grep de aldri inn, men trakk seg tilbake under 14.mars-opptøyene.
RAMPONERTE BUTIKKER: En tibetaner bærer med seg en utstillingsdukke fra en butikk. Rasende demonstranter knuste vinduer og brant ned butikklokaler eid av hankinesere.
ETTERSØKT: Kinesiske myndigheter har offentliggjort bilder av demonstranter som er etterlyst etter opptøyene.
ANGREP KINESERE: Dette bildet viser en tibetaner som gjør seg klar til å angripe en hankineser under demonstrasjonene 14.mars.