OPPRØRT: Irene Dahle mener det er på tide å ta leksedebatten. Hun opprørt over totalbelastningen hun mener mange opplever med dagens leksepraksis i skolen. Foto: Privat
OPPRØRT: Irene Dahle mener det er på tide å ta leksedebatten. Hun opprørt over totalbelastningen hun mener mange opplever med dagens leksepraksis i skolen. Foto: PrivatVis mer

Skulle bake brød i hjemmelekse

Opprørt etter at elever fikk mat og helse-lekse på over tusen ord: - Det er nok nå!

Irene Dahle så leksene til 9.-klassingene i Stavanger. Hun mener totalbelastningen kan bidra til at elever føler seg mislykket og faller fra.

Leksedebatten har lenge vært et betent tema i norsk utdanningspolitikk. Irene Dahle i Stavanger kom i helga med et flammende innlegg der hennes beskjed er: «Det er nok nå!».

Bakgrunnen er en lekse utdelt elever ved Kannik ungdomsskole i Stavanger. Hele den omfattende hjemmeoppgaven - som består av over tusen ord - kan du lese i bunn av saken.

- Det er nok nå

«Det er nok nå! Jeg har for mange venner med barn som hver dag kommer hjem fra skolen og føler seg mislykket, som blir deprimerte og stressa pga. altfor stor arbeidsbelastning og uklare mål i skolen.» skriver Dahle i Facebook-innlegget.

Dahle, som selv er utdannet sosialantropolog, har selv ikke barn som er elever ved skolen lenger, og sier oppgaven ble gitt til en av hennes venners barn.

Dahle understreker til Dagbladet at oppgaven fra Kannik bare er ment som et eksempel, og hun tror ikke oppgaven er enestående for den skolen.

- Dette er bare ett konkret eksempel i et praktisk fag, men det er slike lekser i mange fag. Man skal dokumentere hele prosessen med mål og delmål. Jeg har flere venner som har barn som får store problemer med dette. Vi kan ikke ha det sånn og må gi beskjed, sier Dahle til Dagbladet.

- Helt hinsides

«Det finnes skoler der ingen har oversikt over den totalbelastning som vi utsetter våre barn for. Praktiske og kreative fag gjøres til teoretiske fag med mål og delmål som er helt hinsides. Du skal ikke lenger "bare" strikke ei lue eller bake ett brød. Du skal beskrive, analysere og dokumentere hele prosessen. Og ikke nok med det, du skal beskrive og analysere på en slik måte at du viser at du har oppnådd KOMPETANSEMÅLENE», skriver hun.

Hun beskriver oppgaven som et skrekkeksempel og mener en «tilsynelatende hyggelig oppgave om å bake et brød på fritida til å bli et teoretisk helvete og dessverre en ytterligere bekreftelse for mange elever på at de ikke strekker til!».

Hun mener i tillegg oppgaven setter krav til ressurser i hjemmet, både i form av ingredienser og foresatte som kan hjelpe til.

- Det er utrolig urettferdig for elever som ikke får slik støtte hjemme. Umodne elever, født seint på året har mye dårligere forutsetninger for å klare dette alene.

- Debatten må tas

Dahle sier hun først nesten reagerte komisk på oppgaven, før hun ble opprørt på elevers vegne. Hun sier hun også ble inspirert av det mye omtalte innlegget på Facebook «Ferdig som lærer», signert Jørn Damslora.

- Mange foreldre ønsker kanskje ikke å snakke høyt om dette. De er lojale overfor skolen og vil ikke belaste barna. Jeg skjønner at skolen er pålagt slik målstyring og at det ikke er den enkelte lærers skyld. Dette er likevel en debatt man er nødt til å ta. Slike omfattende oppgaver i flere fag kan bidra til at folk dropper ut, føler seg mislykket og blir redde. Vi kan ikke ha det slik, sier hun.

En av dem som har engasjert seg i kommentarfeltet, er kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, Trude Måseide.

«Det er helt sykt. Tror mat & helse bokstavelig talt tar kaka. I tillegg til å gjøre ungdom deprimerte og forhåpentligvis gjøre at de stiller spørsmål ved om ‘systemet’ er riktig vel bevart, så ødelegger det også alt som heter matglede. Og matglede er litt viktig her i livet. ‘Erre mulig!!’ som vi sier her østpå.» skriver hun.

- En ressurs

Rektor Finn Lea ved Kannik skole i Stavanger, forsvarer oppgaven.

- Måloppnåelse er noe vi må forholde oss til for å sette karakter, både terminmessig og som standpunkt. Lekseoppgaven vi leverer ut inneholder ikke alle disse, men de er ment som en hjelp og en ressurs. Det skal være mest mulig konkret slik at elevene vet hva som må til, sier Lea til Dagbladet.

Han sier dette er en lekse elevene har lang tid på og at læreren i forkant har satt dem grundig inn i hva som skal gjøres.

- Vi har også testperson fordi det er vanskelig å dokumentere at elevene faktisk har gjort arbeidet selv. Det skal ikke være noen forutsetning at elever har hjelp hjemme. For elever som absolutt ikke fikser dette, om det skal være seg ressurser hjemme eller hva som helst, finner vi løsninger for, sier han.

- Ikke sikkert vi treffer alle

Lea sier mesteparten av grunnlaget for karakteren settes på skolen. Han understreker at det også er teori i faget, og at den er delvis tverrfaglig med reklamen elevene skal lage.

DEBATT: Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, diskuterte blant annet fraværsgrensa i videregående opplæring og lekser på skolen da de gjestet Dagbladets valgbod i fjor høst. Vis mer Vis mer

- For noen er oppgaven uproblematisk, mens andre har utfordring med så mye tekst. Det er ikke sikkert vi treffer alle, men dette er et forsøk på å treffe på en god måte.

Han sier skolen hele tida evaluerer og setter pris på tilbakemelding fra foreldre og andre.

- Leksedebatten er oppe regelmessig, også hos oss. Vi har hatt en lang og god prosess med FAU og vi tar det på alvor, sier han.