Skulle bake brød i hjemmelekse

Opprørt etter at elever fikk mat og helse-lekse på over tusen ord: - Det er nok nå!

Irene Dahle så leksene til 9.-klassingene i Stavanger. Hun mener totalbelastningen kan bidra til at elever føler seg mislykket og faller fra.

OPPRØRT: Irene Dahle mener det er på tide å ta leksedebatten. Hun opprørt over totalbelastningen hun mener mange opplever med dagens leksepraksis i skolen. Foto: Privat
OPPRØRT: Irene Dahle mener det er på tide å ta leksedebatten. Hun opprørt over totalbelastningen hun mener mange opplever med dagens leksepraksis i skolen. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Leksedebatten har lenge vært et betent tema i norsk utdanningspolitikk. Irene Dahle i Stavanger kom i helga med et flammende innlegg der hennes beskjed er: «Det er nok nå!».

Bakgrunnen er en lekse utdelt elever ved Kannik ungdomsskole i Stavanger. Hele den omfattende hjemmeoppgaven - som består av over tusen ord - kan du lese i bunn av saken.

- Det er nok nå

«Det er nok nå! Jeg har for mange venner med barn som hver dag kommer hjem fra skolen og føler seg mislykket, som blir deprimerte og stressa pga. altfor stor arbeidsbelastning og uklare mål i skolen.» skriver Dahle i Facebook-innlegget.

Dahle, som selv er utdannet sosialantropolog, har selv ikke barn som er elever ved skolen lenger, og sier oppgaven ble gitt til en av hennes venners barn.

Dahle understreker til Dagbladet at oppgaven fra Kannik bare er ment som et eksempel, og hun tror ikke oppgaven er enestående for den skolen.

- Dette er bare ett konkret eksempel i et praktisk fag, men det er slike lekser i mange fag. Man skal dokumentere hele prosessen med mål og delmål. Jeg har flere venner som har barn som får store problemer med dette. Vi kan ikke ha det sånn og må gi beskjed, sier Dahle til Dagbladet.

- Helt hinsides

«Det finnes skoler der ingen har oversikt over den totalbelastning som vi utsetter våre barn for. Praktiske og kreative fag gjøres til teoretiske fag med mål og delmål som er helt hinsides. Du skal ikke lenger "bare" strikke ei lue eller bake ett brød. Du skal beskrive, analysere og dokumentere hele prosessen. Og ikke nok med det, du skal beskrive og analysere på en slik måte at du viser at du har oppnådd KOMPETANSEMÅLENE», skriver hun.

Hun beskriver oppgaven som et skrekkeksempel og mener en «tilsynelatende hyggelig oppgave om å bake et brød på fritida til å bli et teoretisk helvete og dessverre en ytterligere bekreftelse for mange elever på at de ikke strekker til!».

Hun mener i tillegg oppgaven setter krav til ressurser i hjemmet, både i form av ingredienser og foresatte som kan hjelpe til.

- Det er utrolig urettferdig for elever som ikke får slik støtte hjemme. Umodne elever, født seint på året har mye dårligere forutsetninger for å klare dette alene.

- Debatten må tas

Dahle sier hun først nesten reagerte komisk på oppgaven, før hun ble opprørt på elevers vegne. Hun sier hun også ble inspirert av det mye omtalte innlegget på Facebook «Ferdig som lærer», signert Jørn Damslora.

- Mange foreldre ønsker kanskje ikke å snakke høyt om dette. De er lojale overfor skolen og vil ikke belaste barna. Jeg skjønner at skolen er pålagt slik målstyring og at det ikke er den enkelte lærers skyld. Dette er likevel en debatt man er nødt til å ta. Slike omfattende oppgaver i flere fag kan bidra til at folk dropper ut, føler seg mislykket og blir redde. Vi kan ikke ha det slik, sier hun.

En av dem som har engasjert seg i kommentarfeltet, er kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, Trude Måseide.

«Det er helt sykt. Tror mat & helse bokstavelig talt tar kaka. I tillegg til å gjøre ungdom deprimerte og forhåpentligvis gjøre at de stiller spørsmål ved om ‘systemet’ er riktig vel bevart, så ødelegger det også alt som heter matglede. Og matglede er litt viktig her i livet. ‘Erre mulig!!’ som vi sier her østpå.» skriver hun.

- En ressurs

Rektor Finn Lea ved Kannik skole i Stavanger, forsvarer oppgaven.

- Måloppnåelse er noe vi må forholde oss til for å sette karakter, både terminmessig og som standpunkt. Lekseoppgaven vi leverer ut inneholder ikke alle disse, men de er ment som en hjelp og en ressurs. Det skal være mest mulig konkret slik at elevene vet hva som må til, sier Lea til Dagbladet.

Han sier dette er en lekse elevene har lang tid på og at læreren i forkant har satt dem grundig inn i hva som skal gjøres.

- Vi har også testperson fordi det er vanskelig å dokumentere at elevene faktisk har gjort arbeidet selv. Det skal ikke være noen forutsetning at elever har hjelp hjemme. For elever som absolutt ikke fikser dette, om det skal være seg ressurser hjemme eller hva som helst, finner vi løsninger for, sier han.

- Ikke sikkert vi treffer alle

Lea sier mesteparten av grunnlaget for karakteren settes på skolen. Han understreker at det også er teori i faget, og at den er delvis tverrfaglig med reklamen elevene skal lage.

DEBATT: Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og daværende nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske, diskuterte blant annet fraværsgrensa i videregående opplæring og lekser på skolen da de gjestet Dagbladets valgbod i fjor høst. Vis mer Vis mer

- For noen er oppgaven uproblematisk, mens andre har utfordring med så mye tekst. Det er ikke sikkert vi treffer alle, men dette er et forsøk på å treffe på en god måte.

Han sier skolen hele tida evaluerer og setter pris på tilbakemelding fra foreldre og andre.

- Leksedebatten er oppe regelmessig, også hos oss. Vi har hatt en lang og god prosess med FAU og vi tar det på alvor, sier han.

Leksa

Hjemmelekse i mat og helse - Kannik Ungdomsskole

Oppgave: Du skal utvikle og produsere et grovt kreativt brød. I tillegg skal du reklamere for baksten din. Reklamen bruker du som forside på mappen din. Du skal sette sammen din egen oppskrift og bake ditt eget grove brød eller grove kuvertbrød hjemme.

Du skal velge smak, form og konsistens på brødet ditt selv. Du bruker samme fremgangsmåte for gjærdeig som du har lært tidligere.

Steiketid og temperatur må avpasses det produktet du velger å lage. Kreativ utforming vektlegges.

Brødet skal inneholde følgende: ca 500 g mel totalt minimum tre ulike melsorter minst 250 g skal være grovt mel (50%) passe mengde væske 25 g gjær

Tips til ulike råvarer: sammalt hvete, grov sammalt hvete, fin havregryn rugmel, grov rugmel, fin grovbakstmel speltmel kli salt sukker sirup olje margarin valnøtter solsikkefrø sesamfrø linfrø

Du skal finne tre-fire testpersoner som kan gi en evaluering av brødet ditt. Det kan være familie, venner eller naboer, gjerne ulik alder og kjønn. De må signere på arket.

I mappen skal det være med følgende: Forside laget som reklame for brødet ditt. Ta utgangspunkt i bildet du har tatt av brødet du har laget. Brødskalaen skal være med. Tenk kreativt når du lager reklamen. Reklamen for brødet må fremstå som attraktivt og fristende. Innholdsliste:

• Lag en tabell over næringsinnholdet i brødet ditt. (Bruk gjerne kostholdsplanleggeren fra matportalen.no. Da må du lage deg en brukerprofil. Bruk mailadressen din og lag eget passord. Velg «Mine matretter» og søk opp matvarene og mengden du har brukt).

• Oppskriften din.

• Utfylt evalueringsskjema.

• Vurderingsskjema med kommentarer og underskrifter fra testpersonene dine.

• Dokumentasjon med bilder av ingrediensene du brukte, produktet før heving, etter heving og av ferdig produkt. Ta et sluttbilde av deg selv sammen med resultatet av baksten.

• Bildedokumentasjonen vedlegges oppgaven. Den er ryddig med tekst som forteller hva bildene viser.

• Kildehenvisninger.

Kompetansemål: • ”Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.”

• ”Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar.”

• ”Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene.”

• ”Utvikle, produsere og gje produktinformasjon for eit produkt.”

Kriterier for måloppnåelse kompetansemål 2 : Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar.

Karakter 6 Skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar. Skape nye retter på en kreativ måte ut i fra basiskunnskap om råvarer og kulturer

Karakter 5 Anvende riktige teknikker og metoder i det praktiske arbeidet Beherske bruk av ulike krydder til å smaksforbedre maten Ha kjennskap til særtrekk med andre lands råvarer, retter og matkulturer

Karakter 4 Anvende de mest brukte teknikkene i matlaging Lage retter fra andre land ved hjelp av oppskrift Kjenne til bruk av krydder og kunne anvende noen av disse fornuftig

Karakter 3 Kunne til en viss grad forstå og følge en oppskrift, og anvende enkle teknikker Har kjennskap til at krydder smaksforbedrer maten

Karakter 2 Kunne bruke enkle matlagingsmetoder og gjenkjenne de mest vanlige utenlandske rettene Kriterier for måloppnåelse

Kompetansemål 1; Planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

Karakter 6 Reflektere rundt fordeler og ulemper med genmodifisert mat og tilsetningsstoffer i mat

Karakter 5 Forklare hvilke næringsstoffer maten inneholder og hvordan de påvirker helsen Vite hvilken informasjon matmerking gir (ingrediensliste, næringsinnhold osv) Ha kunnskap om konsekvenser av feil oppbevaring og behandling av matvarer (bakterier, sopp etc)

Karakter 4 Kunne planlegge og lage trygg, ernæringsmessig god mat Vite hvilke næringsstoffer vi har og deres oppgaver i kroppen Ha kjennskap til noen tilsetningsstoffer i mat Forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Vite hvordan ulike matvarer skal oppbevares Kjenne til holdbarhetsmerking (best før, siste forbruksdag, ingen datomerking) Holde det rent og ryddig på arbeidsplassen

Karakter 3 Kunne navn på noen næringsstoffer og vite hvilke oppgaver de har i kroppen Gjennomføre en hygienisk oppvask Renslighet i forbindelse med matlaging Ha kjennskap til ulike måter å oppbevare mat

Karakter 2 Skal til en viss grad kunne skille mellom sunn og usunn mat Kunne lage noen enkle sunne matretter Ha kjennskap til oppvaskregler

Karakter 1 Ha kjennskap til og utøve personlig hygiene Kriterier for måloppnåelse

Kompetansemål 3; Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene.

Karakter 6 Reflektere rundt de ulike kostholdsrådene fra Helsedirektoratet

Karakter 5 Har svært gode kunnskaper om kostholdsrådene fra Helsedirektoratet og knytter dette til måltidet i leksjonen

Karakter 4 Sammenlikne måltidet i leksjonen med noen av kostholdsrådene fra Helsedirektoratet

Karakter 3 Kunne gi enkle forklaringer på om det som lages i leksjonen følger rådene fra Helsedirektoratet eller ikke

Karakter 2 Kunne gjengi ett eller flere av kostholdsrådene fra Helsedirektoratet (Nøkkelråd for kosthold)

Karakter 1 Kjenne til at det fins kostholdsråd fra Helsedirektoratet Kriterier for måloppnåelse

Kompetansemål 4; Utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt

Karakter 6 Reflektere rundt sammenhengen mellom produktet og reklamen.

Karakter 5 Viser stor grad av originalitet Produktet er av god kvalitet

Karakter 4 Gi produktinformasjon og reklamere for et produkt.

Karakter 3 Produsere produktet, eventuelt en modell, og gi enkel produktinformasjon

Karakter 2 Forklare om eget eller et videreutviklet produkt

Karakter 1 Ha ide til eller videreutvikle et produkt

Egenvurdering av arbeidet med eksperimentell og kreativ baking

Navn: _____________________ klasse: ________ dato: ___________ Hva har du laget?

Forklar detaljert framgangsmåten fra deigsetting til ferdig produkt og etterarbeid. Hvilke meltyper har du valgt? Begrunn valg av meltyper, væske, eventuelle søtningsmiddel og fett ut i fra ernæring, funksjon og smak.

Hvor grovt er brødet ditt ut i fra brødskala-kalkulatoren? Vis! (http://www.brodogkorn.no/brodskala-kalkulatoren/ )

Vurderingsskjema for eksperimentell og kreativ baking

Testperson 1 Kryss av for: ☐ jente/kvinne ☐ gutt/mann Kryss av for alder: ☐> 10 år ☐ 11-20 år ☐ 21-30 år ☐31-40 år ☐ 41-50 år ☐51-60 ☐ 61< Hvilken relasjon har du til eleven? (familie, venn, nabo) Beskriv smaken (salt, søtt, syrlig) Beskriv utseendet (grad av kreativitet) Beskriv konsistens (f.eks mykt, hardt, deigete, tørt, kompakt, saftig)

Har du sett bakeprosessen? ☐ JA ☐ NEI

Hvis ja, beskriv hvordan du synes det gikk? Har du sett opprydningen/ etterarbeidet? ☐ JA ☐ NEI Hvis ja, beskriv hvordan det så ut.

Underskrift fra testpersonen:

Vis mer Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer