Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel

Barne- og familieministeren tar grep etter Dagbladets avsløringer og innrømmer at lovtekst mot utenlandsfinansiering av norske trossamfunn er uklar.

REAGERER: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier regjeringen nå skal ta grep etter Dagbladets avsløringer om utenlandsfinansiering av norske muslimske trossamfunn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
REAGERER: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier regjeringen nå skal ta grep etter Dagbladets avsløringer om utenlandsfinansiering av norske muslimske trossamfunn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet.

Han går hardt ut etter Dagbladets avsløringer av utenlandsk finansiering av norske muslimske trossamfunn. I den nye trosloven, som ble vedtatt i april, slås det fast at trossamfunn som får støtte fra land uten trosfrihet – som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran eller De forente arabiske emirater – kan miste statsstøtten.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Foto: Langsem/Vedlog/Helseth. Vis mer

Millionstøtte

Dagbladet har gått igjennom samtlige regnskaper fra samtlige muslimske trossamfunn de siste ti år – og funnet 16 norske trossamfunn som har fått pengestøtte fra aktører i de aktuelle landene. En rekke av beløpene er i millionklassen.

Men støtten kommer sjelden direkte fra regimene, og kommer gjerne indirekte: Imamen får lønnen sin fra utlandet, eller pengene kommer fra organisasjoner eller enkeltpersoner.

Lovteksten er som følger:

«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.»

Oppretter arbeidsgruppe

Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen, kritiserte lovteksten i Dagbladet lørdag. Han var redd den kunne «misbrukes for å ramme aktører man ikke liker».

Ropstad varsler at regjeringen nå skal ta grep for å oppklare hvordan loven faktisk skal håndheves.

– Uønsket utenlandsfinansiering er svært vanskelig å avgrense og å håndheve, sier Ropstad.

– For eksempel må det vurderes hvilke aktører som omfattes av «stat», og hva som menes med at en stat «ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet», for å kunne håndheve forbudet i den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Vi har opprettet en arbeidsgruppe sammen med andre departementer som skal se på det.

– Hvem sitter i arbeidsgruppa og når er arbeidet deres i mål?

– Det er Barne- og familiedepartementet og Utenriksdepartementet som utreder bestemmelsen. Vi kan på det nåværende tidspunkt ikke si noe om når utredningsarbeidet vil være ferdig.

- IKKE PÅVIRKET: Hege Storhaug og Human Rights Service. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
- IKKE PÅVIRKET: Hege Storhaug og Human Rights Service. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Ut mot Storhaug

I et eksklusivt intervju med Dagbladet lørdag uttrykte Basim Ghozlan – forstander i Rabita-moskeen, og nøkkelperson i Amanastiftelsen som eier en rekke moskébygg – skepsis til hvorfor trosloven er formulert sånn den er. Han lanserte en idé om at Human Rights Service, den kontroversielle, innvandringsskeptiske organisasjonen som har fått årlig millionstøtte av Erna Solbergs regjering, har påvirket loven. Hege Storhaug i HRS kvitterte: – I så fall er det en blomst i knapphullet for oss.

Det går barne- og familieministeren i rette med nå:

– Human Rights Service har ikke hatt noen påvirkning på vårt arbeid med dette, sier Ropstad.

– Bestemmelsen om mulig kutt i støtten ved utenlandsfinansiering ble tatt inn i trossamfunnsloven av Stortinget. Finansiering av trossamfunn fra utlandet, er en sak som stortingspolitikere, også jeg, har vært opptatt av i en årrekke. Regjeringen fremmet derfor et forslag om rapporteringsplikt, for å skape åpenhet og framskaffe informasjon om slike donasjoner. Dagbladets saker viser at det var riktig å kreve at tros- og livssynssamfunn skal rapportere bidrag fra utlandet. Nå utredes bestemmelsen om at tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.

- UHELDIG: Freddy André Øvstegård (SV). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
- UHELDIG: Freddy André Øvstegård (SV). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

Sterke reaksjoner

Det som framstår som en klargjøring fra ministeren kommer etter flere sterke reaksjoner på Dagbladets avsløringer.

SV og Frp var samstemte i sin kritikk etter avsløringen av kontakten mellom trossamfunnet Alnor i Tromsø, og saudisk-støttede aktører i Sverige og England – men var også inne på at lovteksten var uklar.

– SV mener det er uheldig at norske trossamfunn får støtte fra autoritære regimer som Saudi-Arabia, fordi vi frykter at det kan føre til en radikalisering og at det skapes forbindelser til autoritære krefter i utlandet, mente Freddy André Øvstegård (SV).

KRITISERER: Himanshu Gulati (Frp). Foto: Torstein Bøe / NTB
KRITISERER: Himanshu Gulati (Frp). Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Vanskelig

SVs medlem i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget påpekte at det var vanskelig å lovregulere pengestrømmene.

– Vi har foreslått at det ikke skal tillates å ta imot penger fra autoritære regimer, det har vi fått en delvis seier for. Det skal bli mer åpenhet rundt det, og rapporteres om det. Men dette viser jo akkurat problemene, mente Øvstegård.

Hans kollega i samme komité, Himanshu Gulati (Frp), uttalte:

– Det er helt avgjørende å ha kontroll på at det ikke foregår aktiviteter på moskeer, menigheter eller koranskoler i Norge som kan bidra til segregering, radikalisering eller være hemmende for integrering. Dagbladets avsløring understreker dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer