Opprørt over NAVs behandling av kreftsyk småbarnspappa

- Jeg blir lei meg når jeg leser om hvordan John Rasmussen er blitt behandlet, sier arbeidsministeren.

GRANSKER: Anniken Huitfeldt opplyser at NAV har iverksatt full gjennomgang av hvordan John Rasmussen ble behandlet da han var alvorlig kreftsyk. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GRANSKER: Anniken Huitfeldt opplyser at NAV har iverksatt full gjennomgang av hvordan John Rasmussen ble behandlet da han var alvorlig kreftsyk. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt reagerer sterkt etter å ha lest om John Rasmussens opplevelser med NAV mens småbarnspappaen kjempet for livet på sykehuset.

I Magasinet i går skrev John Rasmussen (38), journalist i Dagbladet, om hvordan han dødssyk av kreft møtte liten eller ingen forståelse hos NAV. Byråkratikolossens garanti om å ta kontakt med brukeren innen 48 timer viste seg null verdt.

I 10 måneder forsøkte Rasmussen forgjeves å få snakke med en saksbehandler mens småbarnsfamiliens økonomi raste sammen som en følge av manglende utbetaling av sykepenger.

- Jeg blir lei meg når jeg leser om hvordan han er blitt behandlet. Det gjør sterkt inntrykk. Jeg hadde vært fryktelig sint hvis jeg var ham, sier Anniken Huitfeldt.

Historien om Dagblad-journalisten vakte også sterke reaksjoner på sosiale medier i går, og John Rasmussen selv mottok svært mange støtteerklæringer.

Tar opp saken Ap-statsråden opplyser at NAV nå vil undersøke hva som gikk galt og hvorfor det skjedde.

- Jeg er tilfreds med at NAV har beklaget det som har skjedd, og at de på eget initiativ nå vil gå gjennom Rasmussens sak.
- NAV-direktøren har sagt til meg at han vil opprette en serviceklage. Det er jeg glad for. Det er all mulig grunn til å beklage overfor Rasmussen, sier Huitfeldt.

Godt ment Hun minner om at det er etablert et system med oppfølging av sykmeldte som er ment å favne flest mulig, men understreker at man må skille mellom ulike lidelser.

- Et enhetlig system er godt ment, Men når du har en kreftdiagnose som dette, så er det galt. Da skal man godta legens forklaring. Da skal ikke NAV innkalle pasienten til møter, men legge til rette for pasienten.

Gjort feil - Dessuten kan det se ut som at NAV brutt kravet om opplysningsplikt, sier arbeidsministeren.

- Du skal ikke måtte kunne trygdelovgivningen for å få hjelp av NAV. De har en informasjons- og veiledningsplikt overfor de som henvender seg, som blant annet omfatter å opplyse om rettigheter og plikter. Her er det gjort feil i denne saken.

Anniken Huitfeldt forteller at det rådet hun har fått flest ganger fra bruker er dette:

«Gi meg en saksbehandler, så jeg ikke trenger å fortelle historien min flere ganger.» Det er kanskje også det viktigste rådet til NAV, sier hun.
Mager trøst Arbeidsministeren minner om at 2,3 millioner mennesker er brukere av NAV.

- Brukerundersøkelsen viser at folk er mer fornøyde med NAV nå enn for noen år tilbake, og det er viktig å få fram. Men det er en mager trøst for John Rasmussen at NAVs brukerundersøkelse viser en framgang siden han ble sjuk.

Huitfeldt tar til orde for ikke å behandle alle brukere likt.

- Hvis du har en klar diagnose hvor du er sjuk og ikke er aktuell for arbeidsmarkedstiltak, skal du ikke behandles som de andre. Oppfølgingsregimene er godt ment, men folk med forskjellige diagnoser må behandles forskjellig.

- NAV har et stort forbedringspotensial. Jeg kan ikke garantere at dette ikke skjer igjen. Jeg vet at folk som har bedt om hjelp av NAV i 2013, som har grunn til å være misfornøyde med den hjelpen.
Hva svikter? På spørsmål om hvorfor NAV trår feil, svarer Anniken Huitfeldt:

- Det kan være enkeltansatte som svikter, men det kan også være at systemene ikke tar nok hensyn til at folk har forskjellige diagnoser.

- Å ha det utrivelig på arbeidsplassen og for eksempel krangle med sjefen er noe ganske annet enn å ligge på isolat.
For meg er det et viktig mål for NAV at folk opplever at de behandles med respekt. I brukerundersøkelsen svarer 78 prosent at de behandles med respekt. Her er det stort rom for forbedring. Det er alt for mye at 22 prosent ikke synes de møter respekt, sier Huitfeldt.