Opprustningen

GOTLAND (Dagbladet): - Det er en annerledes følelse her nå, sier stedfortredende bataljonssjef i Gotlands heimevern, Rikard Hansson, til Dagbladet.

For mange skandinaver er Gotland ensbetydende med et barndoms ferieparadis. At filmregissør Ingmar Bergman la sin elsk på øya og bosatte seg her i 40 år, har også gjort Gotland med naboøya Fårö til en yndet kunst- og kulturdestinasjon.

Men det finnes også en helt annen side av ferieøya i Østersjøen.

For amerikanerne går Gotland under kallenavnet «Hangarskipet som ikke kan senkes», men med Russlands invasjon av Ukraina er noe endret.

Med sin strategiske plassering rustes nå den militære tilstedeværelsen på Gotland opp for fullt for å holde russerne borte.

Intensiv gjenoppbygging

En junikveld på en av Gotlands mange strender er det fullt av journalister fra flere ulike verdenshjørner.

Flere er bekymret for at det skal bli for mørkt til å kunne fotografere de amerikanske styrkene som for første gang skal trene på landgang på øya.

De blir raskt beroliget av lokalt militærpersonell som kan forklare at mørket er et marginalt problem på denne kanten av verden i juni.

Denne sommerkvelden er første gang at øyas egen militærstyrke, regiment P 18, og heimevernet deltar på BALTOPS-øvelsen, selv om Sverige har deltatt på den årlige militærøvelsen i Østersjø-området siden midten av 90-tallet.

- For min del er det en god følelse at man har forstått viktigheten av å kunne stå opp for våre verdier. At vi vil vise at vi vil fortette å leve som vi gjør her i Vest-Europa og Norden, sier stedfortredende bataljonssjef Hansson til Dagbladet.

- Det føles veldig bra at vi har noe å overlevere til de kommende generasjonene, at vi står opp så godt vi kan, fortsetter han før militærpliktene kaller og han må løpe videre i felt.

Tross en lang natt er det fortsatt lenge til han kan hvile.

På 90-tallet var Gotlands forsvar på sitt største, med nesten 25 000 soldater utplassert som alle kunne mobiliseres raskt.

Øyas siste regiment, også det P 18, ble imidlertid rammet av forsvarskutt og lagt ned i 2005. Fra den gang og de neste 10-15 åra, var det bare heimevernet som hadde fast tilhold på øya.

I stedet tok man sikte på å fly inn styrker til Gotland dersom det ble en spent sikkerhetspolitisk situasjon.

- Fokuset til Sveriges forsvarsmakt lå i denne perioden primært på internasjonale innsatser, ikke på å forsvare Sverige, sier kommunikasjonssjef for regimentet P 18, Tomas Ängshammar, til Dagbladet.

Motstand

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2014, begynte imidlertid den politiske prosessen mot å gjenoppbygge militæret på Gotland. Likevel tok det flere år før regiment P 18 ble gjenopprettet.

I 2015 sa daværende øverstkommanderende og sjef for Försvarsmakten, Sverker Göranson, at man ikke skulle satse på et permanent nærvær på Gotland selv om Sveriges forsvar skulle bygges opp.

- Fra et forsvarsoperativt utgangspunkt er det ikke avgjørende hvor Försvarsmakten har et permanent nærvær. En bærende tanke i vårt forsvarskonsept er fleksibilitet i tid og rom for å kunne klare de kravene som en moderne, dynamisk krigføring krever, sa Göranson til avisa Dagens Nyheter.

Tross uttalt motstand ble P 18 regimentet på Gotland likevel gjenopprettet tre år seinere, og nå skal det rustes kraftig opp.

Den politiske planen har opprinnelig tatt utgangspunkt i hvordan Sveriges militære kapasitet skal se ut i 2032. Med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, er denne planen blitt framskyndet.

Nylig bevilget regjeringen et anslag på opptil 1,6 milliarder svenske kroner til flere anlegg på det nye regimentsområdet utenfor Visby.

- Denne våren har vi sett at verden er langt mer urolig enn vi trodde. Nå har regjeringen besluttet at vi skal opp til 2 prosent av BNP så fort som mulig, og at vi skal bygge opp enda mer så fort som mulig. Mye av dette fokuset vil ligge på Gotland, sier Ängshammar.

Allerede i år vil regimentet få på plass 90 nye yrkessoldater, samt mye nytt militært materiell.

Han påpeker at å legge ned forsvaret er en smal sak. Å bygge det opp igjen, tar derimot lang tid.

- Man kan ikke bare knipse og så står et regiment klart. Det tar mange år. Men nå forsøker vi å skynde denne prosessen mest mulig.

Inspirert av krigen

- Hjulet er rundt, det har historien alltid vist oss, sier stedfortredende bataljonssjef i Gotlands heimevern, Rikard Hansson, til Dagbladet.

Få meter unna oss lander luftbårne styrker fra Livregimentets husarer, K 3, i Karlskrona, med C-130 Hercules-fly på en helt alminnelig bilvei sentralt på øya.

Heimevernets oppgave er å sikre området, noe de har gjort gjennom hele natta.

- Rundt 2000-tallet pleide vi å spøke med at militæret nesten var en utrydningstruet art, for alt skulle legges ned. Nå er det plutselig blitt helt motsatt, fortsetter Hansson.

Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, har også heimevernet på Gotland vokst voldsomt. I dag teller de omkring 400 soldater og et 70-talls nye menn og kvinner er på vei inn, forklarer Hansson til Dagbladet.

Ponte Seterström er en av dem som akkurat er blitt innlemmet i heimevernet, og har selv bakgrunn fra forsvaret.

- Jeg har egentlig alltid ønsket å være i forsvaret, men så fikk jeg meg en sivil jobb. Med det som skjedde i Ukraina så vil jeg gjerne likevel gjøre min del. Så da ble det heimevernet. Det var perfekt for meg, sier han til Dagbladet.

- Jeg er fra Gotland og jeg elsker Gotland. Det sies at Gotland kan være et fint bytte for fienden, men det skal ikke skje. Det er derfor jeg er her, fortsetter Seterström.

Ifølge Hansson har heimevernet stort behov for dem som har gjennomført verneplikten, men er også åpent for dem som ikke har bakgrunn fra militæret.

- De får da en kort militær opplæring og så får de velge seg visse stillinger, for eksempel som signalist eller sykepersonell, sier Hansson.

- Ny, farlig virkelighet

- Den 24. februar ble et nytt, mørkt kapittel i Europas historie åpnet. Europa og Sveriges befolkning lever i en ny, farlig virkelighet, sa statsminister Magdalena Andersson i sin tale til Riksdagen 16. mai.

Kort tid etter fattet regjeringen den historiske beslutningen om å søke medlemskap i Nato.

Ifølge leder av regiment P 18, Oberst Magnus Frykvall, er Gotland et strategisk viktig punkt som følge av øyas plassering. Også for Nato.

- Med militære systemer kan man påvirke muligheten for å fly og for å drive sjøfartstrafikk i store deler av Østersjøen. For Natos del så er det først og fremst en eventuell forsterking av de baltiske landene som kan påvirkes dersom det for eksempel er Russland som har Gotland, og ikke Sverige, sier Frykvall til Dagbladet.

Rent militært mener han Sveriges Nato-medlemskap kommer til å øke terskelen for et angrep mot Gotland. 32 land er utvilsomt mye sterkere enn ett eller to, påpeker obersten.

Hvordan Gotland vil se ut dersom Sverige blir medlem av Nato, er likevel vanskelig å si, forklarer Frykvall.

- Når vi blir Nato-medlem, dersom vi blir det, blir det en samstemt militærplanlegging med Nato. Hva den kommer til å inneholde, er litt tidlig å uttale seg om. Men politikerne har allerede sagt at vi skal opp til 2 prosent av BNP innen 2028, så det kommer til å bli en militær opprustning med eller uten Nato. Det er helt klart.

En større uro

- Har situasjonen endret seg på Gotland siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar?

- I begynnelsen så var det nok en større uro når Putin så tydelig viste at han var beredt på å bruke militære middel for å nå sine politiske mål. Det var ikke så mange som trodde han ville gjøre det, sier Frykvall.

- Så umiddelbart påvirket det så klart både militære og sivile på Gotland, samt i resten av Sverige og i hele verden, vil jeg si.

De siste månedene har det vært meldt om russisk krenkelse av svensk luftrom.

2. mars sa det svenske forsvaret at i alt fire russiske fly krenket svensk luftrom øst for Gotland. Det svenske flyvåpenet sendte jagerfly for å avskjære dem og kalte det en bevisst handling.

Likevel er ikke den rakryggede obersten direkte bekymret for situasjonen på Gotland.

- Vår bedømming er at hvis man tenker på trusselen fra et konvensjonelt militærangrep, så er ikke den så stor akkurat nå. Det har sammenheng med at den store delen av Russlands militære kapasitet er fokusert på Ukraina, sier Frykvall før han tar et forbehold:

- Men han har jo andre militære maktmiddel å utvise også.

Gotlands normal

Obersten er ikke alene om tilsynelatende ta situasjonen med ro, tross den militære oppbyggingen som pågår. De aller fleste Gotlendere Dagbladet snakker med, gjør det samme.

- Jeg er ikke et dugg bekymret. Dette er normalen for oss, sier Hansson i heimevernet.

- Det er en del som har snakket om at man ikke tør å reise til Gotland på ferie, og region Gotland skal ha hatt noen problemer med å få noen sommervikarer med den forklaring om at det skal ha føltes så utrygt å reise hit. Men for vår del er dette normaltilstanden, fortsetter han.

Gotlands strategiske plassering har også gjort at øyas befolkning er positivt innstilt til forsvaret, påpeker flere til Dagbladet. Både militære som sivile.

Slik var det også under den kalde krigen, påpeker bataljonssjef Hansson.

Det tror de færreste Dagbladet snakker med at vil endre seg i tida framover.

Agne Lindelund, også han soldat i heimevernet, mener situasjonen er den samme på Gotland til tross for at omverdenen har endret seg.

- Jeg er oppvokst på Gotland, og har aldri kjent at jeg er redd. Men man vet hvor man er fra, og gitt den strategiske plasseringen i Østersjøen har det alltid vært mye militære her. Det er ikke noe mer å være redd for nå enn før, avslutter han.