Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Opprydding i Brussel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Alle store organisasjoner vil før eller seinere oppleve kriser av grunnleggende art. Det avgjørende i slike situasjoner er om de ansvarlige evner å bruke det som et utgangspunkt for forbedringer og ny vekst. Det er en slik situasjon EU nå er i etter at kommisjonen gikk av natt til i går.
  • EUs historie handler om bølger og daler, om framskritt og tilbakeskritt i den politiske utviklingen. Men retningen har vært klar: Europas ledende land ønsker å bygge ut samarbeidet videre. Men denne gang er det i en viss forstand ikke snakk om et politisk tilbakeslag. Det er den sentrale institusjonen som det politiske byggverket hviler på, som nå er falt sammen.

Men i bunnen ligger det politikk i lange baner.

  • For selv om det konkrete utgangspunkt er anklager om korrupsjon og kameraderi, handler krisen om hva slags styringsorganer EU skal ha. Også i vår hjemlige EU-debatt har styringsorganenes manglende demokratiske forankring og deres uvilje mot offentlig innsyn stått sentralt. Men det er ikke bare her i landet det er blitt snakket om «demokratisk underskudd». Våre nordiske naboland som valgte medlemskap, har vært meget opptatt av dette. Det samme har selvsagt også politikere og menige velgere på Kontinentet vært.
  • Antakelig er krisen også et uttrykk for ulikhet mellom nordeuropeisk og søreuropeisk politisk kultur, et fenomen som så vel politiske som akademiske iakttakere har påpekt i 100 år. Men EU er en skjør politisk konstruksjon og institusjonene et resultat av finmaskede politiske kompromisser. Det er derfor ikke lett å se i dag hvilke institusjonelle endringer som nå må komme. Denne saken har vist at EU-parlamentet, som hittil har levd en politisk skyggetilværelse, ønsker å få en mer framskutt plass. Større åpenhet i de politiske prosessene i Brussel er åpenbart også nødvendig for å styrke kontrollen med byråkratiet.
  • Et klassisk parlamentarisk system vil likevel neppe vokse fram med det første. Men tanken på at noen eller de fleste av kommisjonens medlemmer kan komme igjen, fortoner seg for utrolig. Etter et slikt jordskjelv er det tid for skikkelig opprydding i Brussel.