Oppsagte topper lider ingen nød

Når toppledere får sparken, ender det sjelden med den ytterste nød og elendighet. De blir konsulenter og styremedlemmer på heltid, eller får en annen toppjobb etter en passende «sørgeperiode». Mens de venter, dingler de fleste behagelig i sine fallskjermer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1987: Arve Johnsen, Statoil

Mannen som ledet Statoil gjennom 15 år, og som for alltid har fått stemplet uttrykket en «mong» (= 5,4 milliarder kroner) på sitt ettermæle. Gigantoverskridelsene på Mongstad ble hans bane, et prosjekt som ble 5,4 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Både Olje- og energidepartementet, Statoil-ledelsen og selskapets styre fikk flengende kritikk av Riksrevisjonen. Først gikk styret i oppløsning, og Jan Erik Langangen ble valgt til ny styreformann. Johnsen ble likevel sittende litt til, tilsynelatende med de ansatte i ryggen. Den borgerlige delen av Stortinget krevde til slutt hans hode på et fat, og fikk det.

  • Fallskjerm: Ifølge Aftenposten har Johnsen mottatt 7,9 millioner kroner i pensjon/etterlønn fra Statoil siden avgangen. Han blir offisielt pensjonist i februar 2001.
  • Etter avgangen: Ble profesjonell i styreverv. Har vært styreleder i blant annet Rogalandsbanken, Braathens SAFE, forsikringsselskapet Forenede og Ugland Auto Import. Også styremedlem i Garantiistituttet for eksportkreditt, og oljerådgiver for FN
  • Ligning 1999: Inntekt: 2 183 500 Formue: 1 900 000.

1988: Leif Terje Løddesøl, Den norske Creditbank (DnC)

Var toppsjef i norges den gang største bank. Ble i første omgang overtalt til å bli sittende, etter 1987s aksjeskandale der banken tapte over 800 millioner kroner da en av deres meglere gikk langt utenfor sine rammer. Men et underskudd i banken på 1,5 milliarder kroner og en sterkt kritisk rapport fra Kredittilsynet førte til at Løddesøl tok sin hatt og gikk året etter. Kredittilsynet slaketet både DnCs styringssystemer og interne kontrollrutiner. En kritikk Løddesøl sa seg enig i. Blir i ettertid husket for uttrykket «en lødd» (=1,5 milliarder kroner)

  • Etter avgangen: Gikk etter en kort periode som arbeidsledig tilbake til sin gamle arbeidsgiver, rederiet Wilh. Wilhelmsen. Var lenge administrerende direktør og konsernsjef, inntil han i fjor gikk av og ble styreformann i samme selskap. Er også blant annet styreformann for Operaen og president i Rederiforbundet.
  • Ligning 1999: Inntekt: 2 282 000 Formue: 1 590 000.

1992: Jan Erik Langangen, UNI Storebrand

Storebrand-sjefen gapte selskapets kjeve ut av ledd da han forsøkte å overta den svenske forsikringsgiganten Skandia. Det svenske selskapet var verdsatt til 15 milliarder kroner, Storebrand til omlag 6 millioner kroner. Det hele gikk veldig galt. Tapet ble på 3,9 milliarder kroner. Hele Storebrands egenkapital gikk tapt, både små og store aksjonærer tapte pengene sine i en av norgeshistoriens største finansskandaler. Selskapet ble satt under statlig administrasjon. Senere ble Skandia-aksjene Langangen hadde rukket å kjøpe solgt med tap på ca 1 milliard kroner. Langangen måtte gå, og trakk seg også fra vervet som styreleder i Statoil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • Fallskjerm: 4,5 millioner kroner + pensjonsrettigheter
  • Etter avgangen: Advokat med solid kundeportefølje. Driver i dag privat praksis i hjembygda Langangen, og er leder i verdikommisjonen.
  • Ligning 1999: Inntekt: 3 701 700 kroner Formue: 40 000.

1995: Torstein Moland, Sentralbanksjef

Airbus-saken ble sentralbanksjefens bane. I alle sine 27 måneder som sentralbanksjef ble han omtalt som sentralbanksjefen som snøt på skatten. Han trakk seg fra stillingen etter at Oslo lingningsnevnd ila ham 45 prosent straffeskatt på grunn av grov uaktsomhet ved kjøp av en andel i KS Airbus i 1990. Moland trakk dette fra på skatten, noe han ikke hadde anledning til fordi det forelå en gjenkjøpsavtale. En avtale Moland hevdet han ikke visste eksisterte. Da Moland trakk seg hadde han fått kjørt seg i pressen så det holdt, i noe mange beskrev som en ren heksejakt. I 1999 ble han renvasket.

  • Fallskjerm: Takket nei (halv lønn i to år)
  • Etter avgangen: Finansdirektør i Telenor, en av Tormod Hermansens mest betrodde menn.
  • Ligning 1999: Inntekt: 2 023 200 Formue: 402 000.

1995: Kristian Rambjør, NSB

Også den forrige NSB-sjefen måtte pakke og gå ufrivillig etter lang tids klabbeføre. Daværende styreleder Jan Reinås beskrev det hele som en total mangel på styringskontroll i NSBs ledelse. En pulverisering av ansvar, beslutningsmyndighet på feil steder og saker som gikk på kryss og tvers over avdelingene... Kristian Rambjør måtte gå, selv om det offisielt het at «man var blitt enige».

  • Fallskjerm: 2,8 millioner
  • Etter avgangen: Frittstående konsulent/privat rådgiver, innehar flere styreverv. Blant annet viseformann i styret for Kongsberg-gruppen.
  • Ligning 1999: Inntekt: 760 400 Formue: 0.

1998: Finn Hvistendahl, Den norske Bank

Finn Hvistendahl kom fra trygg direktørjobb i Hydro til en vaklende, norsk bankkjempe. På stigende norsk økonomirus vokste DnB under Hvistendahls ledelse seg både stort og forholdsvis sundt. Stor ble også konsernsjefens lommebok da styreformann Gerhard Heiberg med styret i ryggen ga ham sparken våren 1998. Styret mente Finn Hvistendahl hadde samarbeidsproblemer med de ansatte og var for lite aktiv i forhold til viktige strategiske utfordringer.

  • Fallskjerm: 10,8 millioner.
  • Etter avgangen: Bedriftsrådgiver og styremedlem i blant annet Statoil, Elkem og Orkla.
  • Ligning 1999: 3 969 900 Formue: 2 058 000

1998: Erik Tønseth, Kværner

Erik Tønseths ti år lange karriere i Kværner vil bli husket først og fremst for et sammensurium av lukrative opsjonsavtaler, mulighet til billige huskjøp og høy luksus-sigarføring i sjefsstolen. Da Kværner i et spenstig sprang kjøpte britiske Trafalgar House, begynte nedturen for den hittil så bunnsolide norske industrigiganten. Da Tønseth forlot roret, lå markedsverdien over 50 prosent under den bokførte egenkapitalen, og selskapet hadde svimlende 12 milliarder kroner i nettop, rentebærende gjeld. Etter Tønseths avgang ble det også kjent at Kværner hadde brukt 70 millioner kroner på et privat gods med egen golfbane utenfor London, en investering i «kundepleie».

  • Fallskjerm: 20 millioner kroner
  • Etter avgangen: Tønseth er medeier i konsulentfirmaet Innovation, der han er en av fem partnere. Firmaet gir strategisk rådgivning og gjennomfører prosjekter for andre, nordiske sjefer.
  • Ligning 1999: Inntekt: 3 114 600 Formue: 0.

1999: Harald Norvik, Statoil

Ble hentet inn til Statoil etter Arve Johnsens avgang på Mongstad-overskridelsene. Overskridelser skulle også bli Norviks bane. «Verdens største prosjekt i sitt slag» og «det dristigste undervannsprosjekt noen gang igangsatt», er beskrivelser brukt om Åsgard-utbyggingen. Så dristig ble det, at vårt statlige oljelselskap som utbyggingsansvarlig plutselig måtte svare for en kostnadssprekk på svimlende 17 milliarder kroner. En omfattende hoderulling ble etter hvert ikke til å unngå, og konsernsjef og Ap-veteran Harald Norviks hode var ett av de falne. Han stilte sin plass til disposisjon da daværende olje- og energiminister Anne Enger Lahnstein ga hele Statoil-styret sparken, og det nye styret med Ole Lund i spissen erstattet Norvik med Postbankens Olav Fjell. Norvik ble imidlertid sittende som leder for børsstyret.

  • Fallskjerm: 4,4 millioner i etterlønn de to neste årene, 1,4 millioner årlig i pensjon etter fylte 60. Sa fra seg en etterlønnsavtale som var verdt ytterligere 10 millioner etter ramaskrik fra politikerne.
  • Etter avgangen: Konsulent, styreformann for Oslo Børs og TV2, samt «en del andre styreverv». Ellers ledig på markedet, nevnt som kandidat til konsernsjefjobbene i SAS og...Storebrand. Ligning 1999: Inntekt: 2 868 300 Formue: 0.