Befruktning:

Oppsiktsvekkende funn i sæd

- Myten er knust.

TEAMWORK: Nye analyser viser hvordan sædceller slår seg sammen for å vinne kampen om befruktningen. Foto: S Phuyal, SS Suarez, C-K Tung.
TEAMWORK: Nye analyser viser hvordan sædceller slår seg sammen for å vinne kampen om befruktningen. Foto: S Phuyal, SS Suarez, C-K Tung. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det oppsiktsvekkende funnet blir beskrevet i en ny studierapport publisert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Frontiers Cell and Developmental Biology.

Studien ble ledet av forskere ved A&T University og Cornell University i Nord-Carolina, USA.

«EX ON THE BEACH»: Dette er gjengen som sjekker inn i sesong 6 av skandaleserien. Video/reporter: Kine Falch/Celina Morken Vis mer

Sterkere sammen

Befruktningen hos mennesker innebærer at en sædcelle fra mannen trenger inn i en eggcelle hos kvinnen.

Det har «alltid» blitt framstilt at den sterkeste individuelle sædcellen er den som slår alle andre i kampen om å befrukte egget.

Nå er denne myten knust, skriver vitenskapsnettstedet Interesting Engineering.

Ny forskning viser at sædceller faktisk slår seg sammen for å kunne komme seg raskest mulig fram.

Som en fiskestim som svømmer mot strømmen, bryter de seg sammen gjennom den tykke vaginale væsken.

Dermed kommer de mye kjappere fram enn sædcellene som svømmer alene.

- Betydelig funn

Chih-kuan Tung er medforfatter av studien, og førsteamanuensis i fysikk på A&T State University.

Han kaller sædfunnet «betydelig».

- På noen måter viser vi nye veier for forskning på sædcellenes evner, sier han i en pressemelding publisert på det vitenskapelige nettstedet EurekaAlert!.

Brukte oksesæd

For å se nærmere på hvorfor sædcellene klynger seg sammen, injiserte forskerne hundre millioner ferske oksesædceller i et silikonrør.

Oksesæd blir ofte brukt i forskning, da det ifølge avisa The Times har mange av de samme egenskapene som sæd fra mennesker.

UNDER LUPEN: Forskerne så nærmere på hvordan individuelle sædceller, og sædceller som hadde gruppert seg, oppførte seg. Foto: S Phuyal, SS Suarez, C-K Tung.
UNDER LUPEN: Forskerne så nærmere på hvordan individuelle sædceller, og sædceller som hadde gruppert seg, oppførte seg. Foto: S Phuyal, SS Suarez, C-K Tung. Vis mer

Det store spørsmålet

Silikonrøret inneholdt tyktflytende væske som liknet væsken som er i kvigenes livmorhals og livmor.

Forskerne brukte en sprøytepumpe for å lage to forskjellige strømningshastigheter.

De så fort at sædcellene klynget seg sammen i grupper på tre eller fire stykker, før de fortsatte ferden mot egget.

- I biologi, når celler og strukturer gjør noe, så er det sannsynligvis for å få noe ut av det. Det store spørsmålet ble: Hva får sædcellene ut av dette, spør Tung.

HANDLETUR: Kvinnen skal bare sette handlevognen tilbake når en mann stikker henne med sprøyte. Video: Anne Arundel County Police, Maryland. Vis mer

Svømmer mot strømmen

Forskerne fant tre potensielt biologiske fordeler med at sædceller grupperer seg:

1. Sædceller som slår seg sammen svømmer rettere enn de som svømmer alene.

2. Mot en mild til middels strøm, er sædceller som har slått seg sammen bedre justert, akkurat som en fiskestim som svømmer mot strømmen.

3. Under høye fysiologiske strømningshastigheter, er sædceller som holder sammen bedre rustet mot å bli tatt av strømmen.

- Åpner nye veier

Medforfatter Tung sier at han er spesielt fascinert av hvordan sædcellene beskytter seg selv når strømmen er som tyngst, skriver vitenskapsnettstedet New Scientist.

- Dette kan likne pelotonformasjonen i sykling, selv om væskemekanikken for sæd er drastisk forskjellig fra syklistene. Vi vil absolutt vite mer om dette, sier han.

I et landeveisløp er pelotonet hovedgruppa med ryttere, som sykler tett sammen.

På denne måten blir luftmotstanden kraftig redusert, og dermed øker gruppa farten.

PELOTON: Syklister avbildet under Tour de France i august 2020. Foto: Reuters
PELOTON: Syklister avbildet under Tour de France i august 2020. Foto: Reuters Vis mer

Kan endre «alt»

Forskerne ved A&T University og Cornell University mener at funnet øker forståelsen for hvordan sædceller navigerer seg.

De mener at funnet blant annet kan endre kunstig befruktning.

- På lengre sikt kan vårt funn gi et bedre utvalg av sædceller som brukes til for eksempel in vitro-fertilisering eller annen assistert reproduksjonsteknologi, påstår Tung.

In vitro-fertilisering blir oftest blir kalt IVF og prøverørsbefruktning.

Dette innebærer at eggceller som er hentet ut fra eggstokkene til kvinnen føres sammen med sædceller, med mål om å befrukte egget, ifølge Store norske leksikon.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer