Ny oppdagelse i Antarktis:

Oppsiktsvekkende funn

Forskere har nå funnet menneskeskapt påvirkning av atmosfæren fra 1300-tallet.

SOT: Analysen av iskjerneprøvene avslørte funn av betydelige mengder sot som startet allerede rundt år 1300, flere hundre år før de første menneskene inntok Antarktis. Foto: Norsk Polarinstitutt.
SOT: Analysen av iskjerneprøvene avslørte funn av betydelige mengder sot som startet allerede rundt år 1300, flere hundre år før de første menneskene inntok Antarktis. Foto: Norsk Polarinstitutt. Vis mer
Publisert

Onsdag publiserte det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature en studie som påviser at mennesker påvirket klodens atmosfære mye tidligere enn tidligere antatt.

Oppdagelsen bringer helt ny viten inn i forståelse av klodens fortidsklima.

- Denne studien viser at menneskelige aktiviteter har påvirket jordas atmosfære, og muligens klimaet, i mye lengre tid enn vi fram til nå har trodd, sier glasiolog Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt til Dagbladet.

PÅ ISEN: Glasiolog Elisabeth Isaksson var med på forskningsprosjektet om klimaet i Antarktis, og hvilke virkninger klimaet der kan få for resten av kloden. I november 2009 dro de til Fimbulisen i regi av Norsk Polarinstitutt. Foto: Helgard Anschütz/Norsk Polarinstitutt.
PÅ ISEN: Glasiolog Elisabeth Isaksson var med på forskningsprosjektet om klimaet i Antarktis, og hvilke virkninger klimaet der kan få for resten av kloden. I november 2009 dro de til Fimbulisen i regi av Norsk Polarinstitutt. Foto: Helgard Anschütz/Norsk Polarinstitutt. Vis mer

Hun er en av forfatterne av Nature-artikkelen. Sammen med forskere fra The Desert Research Institute i USA som står i spissen for artikkelen i Nature, har hun jobbet med støtte av andre forskere fra Storbritannia, Østerrike, Norge, Tyskland, Australia, og Argentina.

Antarktis har i forskningsverden vært regnet som lite berørt av menneskelig påvirkning før den industrielle tida, som for alvor startet på slutten av 1700-tallet.

Funnet sot i isen

En ny studie knytter funn av sot i iskjerner fra Antarktis til maoriene sin landrydding med brenning på New Zealand for mer enn 700 år siden.

I studien er iskjernedata fra Antarktis brukt for å svare på spørsmål om datering og omfang av forbrenning av biomasse knyttet til koloniseringen av New Zealand.

- Det er spennende at de ser det såpass tydelig knyttet til New Zealand og bosettingen der. Når man arbeider med is får man ikke alltid klare svar, men i dette studiet sammenstiller de flere observasjoner som blir til et kjempeviktig funn, sier seniorforsker Maria Sand til Dagbladet. Hun jobber med atmosfærisk fysikk i Cicero.

Noen av iskjernene stammer fra den norskamerikanske polarår-traversen til Dronning Maud Land i Øst-Antarktis i 2007-09, hvor forskere fra Norsk Polarinstitutt deltok.

Oppsiktsvekkende funn

Da forskerne analyserte iskjerneprøvene, la de merke til noe uvanlig: Funn av betydelige mengder sot som startet allerede rundt år 1300, flere hundre år før de første menneskene inntok Antarktis, inklusiv Sørishavet, som omkranser kontinentet.

Sot regnes som en av de sterkeste driverne til global oppvarming. Det består i hovedsak av ørsmå partikler av karbon, som oppstår når organisk materiale brenner, for eksempel ved skogbranner.

Sot som faller på snø og is, knyttes som en av flere årsaker til global oppvarming, fordi mørk overflate trekker til seg mer sollys.

PRØVER: Stein Tronstad og Lou Albershardt tok prøver på isen forskningsprosjektet om klimaet i Dronning Maud Land i Antarktis, hvor de fant rester av sot som stammer fra 1300-tallet. Foto: Jan-Gunnar Winther,/Norsk Polarinstitutt.
PRØVER: Stein Tronstad og Lou Albershardt tok prøver på isen forskningsprosjektet om klimaet i Dronning Maud Land i Antarktis, hvor de fant rester av sot som stammer fra 1300-tallet. Foto: Jan-Gunnar Winther,/Norsk Polarinstitutt. Vis mer

Lange avstander

Forskerne gikk i gang med å avdekke opprinnelsen til det uventede funnet.

De fant kilden etter å ha kombinert økologiske data fra fortida og arkeologi med atmosfæremodellering; eldgammel praksis med brenning av land hos maori-folket på New Zealand, utført i en slik skala at det påvirket atmosfæren over store deler av den sørlige halvkule.

Maoriene regnes som naturfolk som levde av jakt og fiske. Men maoriene må også ha brent mark, laget bål eller liknende, i den omfang at det har satt fysiske spor i snø og is, på andre siden av den sørlige halvkule.

- Felles for iskjenredataene er at de gir en nøyaktig beregning av både sotnivåene og tidsperioden for da soten først ble fanget opp av isen, opplyser Isaksson.

SJELDENT SYN: Et enormt isfjell har nylig brutt ut fra Antarktis. Isfjellet er på størrelse med tre ganger Oslo kommune. Foto: AP Vis mer

- Disse nøyaktig dataene gjør det mulig for oss å lettere beregne størrelse på utslipp av sot, og slik få bedre forståelse av hvordan sot kan innvirke på klimasystemet, fortsetter Isaksson.

Funnene er viktige av flere grunner, ifølge glasiologen:

- Iskjernene har vært med å løse en arkeologisk gåte om menneskelig påvirkning, selv i områder vi har trodd var uberørt av oss, den gangen.

Men sot kan også bidra til å fjerne klimagasser fra atmosfæren.

Fanger klimagasser

Dyrelivet i klodens sørligste hav overlever direkte eller indirekte på planteplankton.

Planteplankton har den unike evnen til å fjerne klimagassen CO₂ fra atmosfæren. Det skjer ved at algene tar opp CO₂, og når de dør, synker mange av dem ned i dypet med karbon. Da kan det ta århundrer før stoffet igjen kommer i kontakt med atmosfæren.

NORDPOLEN: Vanligvis oppstår de store hullene i ozonlaget over Antarktisk. Det var derfor meg forbauselse at forskere oppdaget det rekordstore hullet over Arktis. Video: Copernicus / NASA Vis mer

- Uten algenes evne til karbonlagring ville CO₂- nivåene i atmosfæren vært mye høyere, sier marinbiolog Sebastien Moreau ved Norsk Polarinstitutt til Dagbladet.

Gjenbruk av gullbarrer

Programleder for Antarktis ved polarinstituttet, Birgit Njåstad, er fornøyd med at datasettet i Nature-studiet inkluderer iskjerner som ble boret i forbindelse med Antarktis-traversen.

- Polarinstituttet har brukt ressurser på å innhente disse iskjernene, og det er gledelig at de på ulike vis gjennom åra er benyttet til en rekke spennende studier, og nå sist i denne som bidrar til helt ny innsikt, sier Njåstad til Dagbladet.

Til sammen deltok tolv forskere og teknikere fra Norge og USA. Underveis ble det boret opp iskjerner, som siden ble fraktet til USA og Norge for lagring og analysering, og som grunnlag for forskningsrapporter om klimaet i Antarktis.

Nå er iskjernene fra den gangen igjen aktuelle. Elisabeth Isaksson håper at resultatene fra studiene kan utfylle dagens klimamodeller.

- Det har vært interessant å oppdage hvordan påvirkninger av atmosfærisk kjemi har spredt seg over lange avstander, og hvilken viktig rolle iskjernene har hatt for å avdekke kildene til sot-forurensningen i Antarktis.

- Denne kunnskapen er viktig å få inn i framtidas klimamodeller, sier Isaksson.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer