Opptil fire års ventetid

22 psykisk syke barn har ventet på hjelp i over ett år. Barn med angst, spiseforstyrrelser, ADHD og andre psykiske lidelser venter stadig lenger før de får behandling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye tall fra Norsk Pasientregister viser at 3869 psykisk syke barn og ungdommer venter på å få hjelp. 22 av dem har ventet i over ett år.

Mens voksne, fysisk skadde pasienter kommer stadig raskere i behandling, må barn med psykiske lidelser vente stadig lengre.

Verst er forholdene på Vestlandet, hvor 18 barn har ventet mellom ett og fire år på å bli utredet og å få behandling.

-  Ventetida generelt er nå blitt stabil etter å ha sunket på begynnelsen av 2000. Innen barne- og ungdomspsykiatrien ser vi det motsatte, sier Aina Karstensen, rådgiver i Norsk Pasientregister.

Ett år

Barn med angst, depresjon, selvmordstanker, ADHD eller spiseforstyrrelser må vente i gjennomsnitt 82 dager, viser tallene fra de fire siste månedene i 2005. Det er 15 dager lenger enn det voksne måtte vente.

-  Tallene viser at flere psykisk syke barn blir henvist, noe som er positivt. Men de viser også at ventetida er lang, og det gir grunn til bekymring, sier Karstensen. I Helse Vest har 18 barn stått på venteliste i over ett år. De ble henvist til psykolog for 436 dager siden, men har ennå ikke fått hjelp. Norsk Psykologforening er fortvilet over at barn og foreldre som har oppsøkt lege for å få hjelp, må vente så lenge.

-  Psykisk syke barn skal ikke vente på utredning og behandling. Situasjonen er helt uholdbar, sier An-Magritt Aanonsen, president i Norsk Psykologforening. Psykologene mener ventetida er vond for barna.

KJEMPET: Agathe Svela har måttet kjempe for å få riktig diagnose og hjelp til sønnen Giske (13). - Følelsen av alltid å måtte være der som en klegg, sliter mest, sier hun. Foto: Leiv Gunnar Lie
KJEMPET: Agathe Svela har måttet kjempe for å få riktig diagnose og hjelp til sønnen Giske (13). - Følelsen av alltid å måtte være der som en klegg, sliter mest, sier hun. Foto: Leiv Gunnar Lie Vis mer

-  Det er verre for et barn å vente på behandling, enn det er for en voksen. Barn er i rask utvikling, og psykiske plager kan vokse seg store på kort tid, sier Aanonsen.

Psykologforeningen mener politikerne må gjøre mye mer for disse barna. De må få hjelp når de trenger det, og uten å måtte gjennom en lang søkeprosess. Aanonsen mener kommunene må ansette flere psykologer.

Farlig lenge

-  Trykket på psykisk helsevern for barn og ungdom vil da bli mindre, og alvorlig syke vil slippe å stå i lange køer, sier Aanonsen.

Flere psykologer må være tilgjengelige på skoler, helsestasjoner og andre steder der barn og ungdom oppholder seg.

-  Det skremmende er at ventetida økte i fjor i forhold til 2004.

-  Politikerne har laget en fin opptrappingsplanen for psykisk helse, men de ansetter jo ikke flere psykologer i kommunene. Vi må få psykologisk kompetanse ut i lokalmiljøene, sier Aanonsen.


Agathe måtte selv bli syk før Gisle fikk hjelp

Gisle (13) sitter foran pc-en og viser oss bildesamlingen av tøffe biler. Vi er på kjøkkenet til familien Svela i Bjerkreim i Sør-Rogaland og snakker med en helt vanlig gutt. Bortsett fra at Gisle har diagnosene ADHD og dysleksi - og det er diagnoser som ifølge mora ikke har kommet på ei fjøl.

-  Vi skjønte tidlig at det var noe med Gisle vi ikke kunne sette fingeren på. Han var urolig og hadde språkvansker. Lenge ble dette forklart med at han var født seint på året.

Det fikk ikke foreldrene til å stemme, og etter en stund fikk de ham henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. Behandling var forventet innen 18 måneder. En fryktelig lang tidshorisont.

-  Han hadde scoret dårlig på PPTs tester. Å gå og vente på diagnose eller ikke diagnose tar på, sier Svela.

Slo alarm

I denne perioden led mora selv av depresjoner. Først da hennes eget behandlingsapparat slo alarm om belastningen som nå var på familien, kom Gisle inn til behandling.

-  Da var det bare gått seks måneder. Jeg følte jeg sneik i køen, sier Svela.

Gisle fikk raskt diagnosen ADHD og ble satt på utprøvende medisiner. Men lærevanskene fortsatte. En dag ble mora spurt hvorfor han ikke var testet for dysleksi, som er en vanlig tilleggsdiagnose. Dette hadde ikke foreldrene tenkt på. Først etter en ny, tøff runde fikk Gisle denne diagnosen.

Klegg

-  Det som sliter mest, er følelsen av at man alltid må være der som en klegg. Systemet tror kanskje at vi pårørende er ressurssterke, men vi er ikke alltid det, sier mora.

Agathe Svela er aktiv i lokalmiljøet og sitter blant annet i et interkommunalt forum for psykiatri. Hun etterlyser mer åpenhet og informasjon om dette - ikke minst overfor barn og unge.

-  I skolen har vi opplæring om rus og trafikkfarer. Vi burde også hatt allmennopplysning om psykiske lidelser. Selv om vi er i 2006, er det fortsatt ganske mye stigmatisering og tabu på dette feltet, sier Agathe Svela.