Oppvåkningen

Av og til kan det være klokt å spå om framtida. Selv om det gjør oss deprimerte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi spår jo om framtida hele tida. Om alt fra fotball til politisk oppslutning. Men det finnes varsler om framtida som vi ikke kan ignorere. Tar vi med dem i våre spådommer, ser ikke framtida spesielt lys ut. Men de kan være viktige, fordi de kan vekke oss opp fra en allmenn dvale, troen på vår hverdag neppe kan bli alvorlig forverret på bare noen tiår.

Klimaendringen er det første varselet. En verdensomspennende influensaepidemi, en pandemi, er den andre. Slutt på olje er det tredje.

FN formulerte ved årtusenskiftet noen mål for framtida. Det dreier seg om helse, sykdommer og fattigdom. Ifølge lederen for Verdens helseorganisasjon, WHO, Margaret Chan, er disse målene de mest ambisiøse som verdenssamfunnet noensinne har satt seg. De fleste av disse målene skal nås innen 2015. Og om de innfris, sier Chan, vil det være det største løftet for de fattige i hele menneskehetens historie.

Men hvor lenge vil eventuelle forbedringer vare? Ifølge FNs egne eksperter vil Afrika, som har svært mange fattige, bli alvorlig rammet av klimaendringer allerede i år 2020. I så fall vil 250 millioner mennesker der få vanskeligheter med å skaffe seg reint vann. Matproduksjon og eksport av mat vil få svært vanskelige forhold. Afrika vil, som Chan selv sier det, bli rammet av en katastrofe.

Nær 10 millioner barn døde i fjor, før de fylte fem år. Målet er å redusere dette tallet til 4,3 millioner innen 2015. Store kampanjer med vaksinasjoner, hvor blant andre Norge deltar, er satt i gang for å nå det. En sykdom som meslinger er nesten utryddet. Ifølge Jens Stoltenberg er en halv million barn reddet hvert år på grunn av vaksinen mot meslinger. Den andre gladnyheten på den fronten er at kontroll over den fryktede malariaen nå synes innen rekkevidde.

Men infeksjonssykdommer påvirkes også av klimaendring. Været bestemmer både når epidemier kommer og hvor alvorlige de blir. De som påvirkes mest er sykdommer som spres av mygg. Og malaria forårsakes av en parasitt som spres av en mygg som blir hissigere og hissigere jo varmere det blir. Kontrollen over malariaen kan, med andre ord, bli kortvarig.

Parasitter, bakterier og virus har også den egenskap at de stadig endrer seg. Og nye virus kan dukke opp. Et av dem heter Nipahviruset. Først smittet det mennesker bare fra griser. Nå er det i stand til å smitte mellom mennesker, også gjennom mat. Og 75 prosent av dem som smittes dør. Det dreier seg om en svært farlig og helt ny sykdom, slår WHO fast.

Barn er, og vil være, svært utsatt under epidemier. Varsel nummer to om framtida, pandemien, kan komme når som helst. De fleste eksperter mener at pandemien vil ta utgangspunkt i det fugleviruset, H5N1, som allerede herjer i mange land i verden. Det kan i aller, aller verste fall, bli en epidemi hvor viruset som nå rammer Indonesia sprer seg rundt i verden. Det har i dag, når det rammer mennesker, en dødelighet på 87 prosent. Smitter det med slik kraft og med samme letthet som et vanlig influensavirus mellom mennesker, så vil den trolig ta livet av mange hundre millioner mennesker. I så fall vil alle og enhver få ett, felles mål, nemlig det å kunne overleve.

I tillegg vet vi jo allerede at oljen tar slutt i overskuelig framtid. Og at det ikke vil bli mulig å skaffe ny energi som er like tilgjengelig og like billig. Aldri, noen gang. Og vi vet jo også hvem som blir verst rammet når det skjer.