Oppvaskmøte om DNA-bevis

Kripos-sjef Arne Huuse kaller nå Rettsmedisinsk institutt inn til møte om DNA-bevisene i Baneheia-saken. Huuse føler seg tråkket på tærne etter at sakkyndige, Kari Ormstad, sa det tok for lang tid før sporene ble sikret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 - Politiet forsto ikke informasjonen

Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet seint søndag kveld 21. mai i fjor.

Det tok nærmere ett døgn med etterforskning på stedet før jentene kunne bæres ut av Baneheia.

Først tirsdag, to dager etter at jentene ble funnet, kunne rettsmedisinere på Rettsmedisinsk institutt ta de første prøvene. Da var det gått så lang tid at det meste av DNA-materialet var ødelagt.

- Flaks

Til Dagbladet i går sa Ormstad at «Det var mer flaks enn dyktighet at vi fant noe i det hele tatt».

Det har fått Kripos-sjef Arne Huuse til å reagere:

- Å bruke ordet «flaks» høres ikke ut som en god faglig vurdering, sier Kripos-sjefen.

- Dessuten er jeg er også svært forbauset over at hun først nå, i retten, kritiserer etterforskningen. Hun har vært med på saken hele tida, og har hatt full mulighet til å komme med kritikk tidligere.

Huuse avviser også at det biologiske materialet kunne ha blitt undersøkt tidligere:

- Det var rett og slett ikke mulig å hente inn det biologiske materialet tidligere.

Risiko

DNA

  • Menneskets gener finnes i DNA-molekylet. Hvert eneste individ har ulikt DNA (deoksyribonukleinsyre).
  • DNA er vårt arvemateriale og finnes i alle celler. Hår, hud, spytt, blod og sæd inneholder DNA.
  • Vi kan bruke DNA-tester for å kartlegge deler av arvestoffet hos mennesker. Testene brukes til å kartlegge slektskap, til å diagnostisere enkelte sykdommer og i kriminalsaker.

Etter Ormstads uttalelser i Dagbladet i går har Huuse bestemt seg for å kalle inn ledelsen ved Rettsmedisinsk institutt til et møte for å diskutere arbeidsrutiner og arbeidsfordeling i drapssaker. På møtet skal de avklare hvordan politiet skal forholde seg på drapsstedet og hvor og når ofrene skal obduseres.

Dr.med. og førsteamanuensis Kari Ormstad, som er sakkyndig i Baneheia-saken, understreker overfor Dagbladet i dag at hun ikke kritiserer politiet for sein etterforskning.

- Det jeg sier, er at det tok for lang tid før vi kunne undersøke det biologiske materialet. Det tok lang tid før kroppene ble funnet, før området ble sikret, og før jentene kunne transporteres til Oslo.

Skeptisk

Ormstad etterlyser en ordning hvor rettsmedisinere har døgnvakt og kan kalles inn på et tidligere tidspunkt.

Arne Huuse er skeptisk til en slik ordning:

- Man kan jo ikke starte obduksjonen på åstedet. Og vi har fått klar beskjed fra Rettsmedisinsk institutt tidligere om at de ønsker å foreta alle undersøkelsene inne på instituttet, sier Huuse.

Huuse vil nå ha klarhet i hvem Ormstad kritiserer, og hva hun mener er problemet med etterforskningen i Baneheia, og ba i går lederen av Rettsmedisinsk institutt, Sidsel Rogde, om et møte.

- Jeg har foreløpig ikke hørt noe fra Huuse. Og det er heller ikke slik at de kan kalle oss inn sånn uten videre. Kripos har ingen instruksjonsmyndighet overfor Rettsmedisinsk institutt, sier Rogde.

- Vil du delta på et møte med Kripos?

- Dersom vi blir enige om et tidspunktet og en dagsorden som passer alle parter, vil vi delta på møtet.

- Har dere et godt samarbeid med Kripos?

- Helt utmerket.

OPPVASK: Kripos-sjef Arne Huuse kaller Rettsmedisinsk institutt inn til møte om DNA-bevisene i Baneheia-saken.