Oppvekst i Oslo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan være farlig å fornekte sine innerste følelser. Før eller siden kommer de ut i en eller annen form, mer forvrengt jo lengre de blir holdt nede. Dette tar Aslak Nore konsekvensen av ved å fortelle en historie fra sine møter i oppveksten med det multikulturelle Oslo, spesiellt som fotballspiller på Skeids aldersbestemte lag. Konklusjonen: «Og før du anklager meg for å spre rasisme og fremmedfrykt, ber jeg deg kjenne godt etter: gjør ikke utviklingen i det flerkulturelle Oslo deg litt engstelig selv?»

Gjennom mesteparten av 90-tallet fulgte jeg en stadig større gutt på treninger og fra kamp til kamp på de samme stedene som Aslak Nore har vært på. Vålerenga gutter A 1987-årgangen var et lag som speilet den etniske, sosiale og kulturelle utviklingen på Oslos østkant. Treneren heter Saeed Khan og dukket plutselig opp fra intet på en cup da gutta var 4 år gamle. Første kamp tapte de, og etter en liten stund med Saeed vant de den neste.

Saeed var et under av en trener og et medmenneske. Alle som har hatt å gjøre med småguttelag vet hvor vanskelig det kan være. Nivået og innstillingen er mildt sagt varierende, både hos spillerne og deres foreldre. Men alle skal med. På forunderlig vis klarte Saeed det kunststykket. Gutta ble byttet ut i tur og orden. De gode brummet litt da de ble byttet ut med de mindre gode. Og Samir ble litt taus og innadvendt da Saeed fortalte han at nå fikk han prioritere gutten framfor moskeen. Men Samir endte opp som ivrig forsanger på sidelinja, og vi andre fulgte opp. Laget vant og tapte.

Men i løpet av et par år var alle gutta blitt synlig bedre fotballspillere og etter ytterligere et par år vant de Norway Cup i sin avdeling. I og rundt laget vokste det opp et samhold jeg aldri har sett maken til. «Selv om slett ikke alle innvandrerne jeg kjente i oppveksten havnet på tabloidenes forsider, hadde alle jeg kjente som havnet der innvandrerbakgrunn", skriver Aslak Nore. Den eneste av spillerne på Vålerenga gutter A 1987 som havnet i avisa var, i likhet med Nores eksempel, Nadia, barn av marokkanske foreldre. Han havnet der fordi han for noen år siden ble tatt opp i Vålerengas A-stall.