Opsjoner og bonuser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens vi venter på regjeringens eierskapsmelding kan vi undre oss over verdens utvikling og daglige avsløringer om hvordan Forskjells-Norge utvikler seg. Det er nå nærmest til kjedsommelighet dokumentert at utviklingen går i motsatt retning av det alle regjerende politikere sier at de ønsker. De rike blir rikere og øker sin velstand i forhold til lønnstakere, og de fattige blir nødvendigvis fattigere. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas\' samlede opsjonsgevinster på 37 millioner kroner er like mye som statsministeren med sin millioninntekt vil tjene i løpet av et langt yrkesliv, med mindre han blir Telenor-sjef når han en gang går av som regjeringssjef. Statoil-sjef Helge Lund vil kunne innkassere et tilsvarende beløp i løpet av noen år, riktignok inkludert sin egen lønn som nå er 4,7 millioner kroner. Hva blir den neste år? Hydro-sjef Eivind Reiten hadde lenge ledertrøya blant toppene i selskapene hvor staten er stor eier med sine samlede godtgjørelser i fjor på over 10 millioner kroner. Det tilsvarer en hjelpepleiers livslønn. DnB NOR-sjef Svein Aaser har heller ikke statlig regulativlønn, for å si det slik. De nevnte herrer har alle mistet bakkekontakten.Deres rikdom er tilrettelagt av den samme Jens Stoltenberg, som har sittet i det statsbærende partis ledelse i svært mange år. Han har representert hovedeieren i så vel Telenor, Statoil, Hydro og DnB Nor. Når han blir konfrontert med at han lot det omdiskuterte opsjonsprogrammet til Baksaas passere sist han var statsminister, svarer han at ingen så for seg at det skulle gi så stor gevinst. Men hva så han for seg? Hva var vitsen med å godkjenne et opsjonsprogram hvis det ikke var for at selskapets ledelse skulle berike seg? Og hva er vitsen med å skrote opsjonsprogrammene nå? Hvor er den prinsipielle tenkningen? Det er mulig vi får se en flik av den i eierskapsmeldingen. Men det er lovlig seint for en sosialdemokrat. Det usolidariske og urettferdige i opsjonsprogrammer og andre kreative lederlønnssystemer kan selv blinde høner se. Dessuten er det så vulgært at man kan forstå fristelsen til å true med rabalder ved årets lønnsoppgjør.