– Optimist, men ikke naiv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sist fredag var Tariq Ramadan som snarest innom Oslo og Global Forum on Freedom of Expression. Dagbladet fikk noen minutter med ham etter at han hadde gjennomført et verbalt gateslagsmål av en paneldebatt med den kanadiske muslimen, feministen og islamkritikeren Irshad Manji.

– Hvilken rolle kommer president Obamas Kairo-tale til å spille for forholdet mellom vesten og den muslimske verden i tida framover?

– Talen var god og svært viktig. Den var kraftfull, konstruktiv, balansert, selvkritisk og satte krav. I motsetning til hva vi ventet, snakket ikke Obama om «et budskap til den muslimske verden», men om «en ny begynnelse». Muslimer over hele verden, også i vesten, venter nå spent på at han skal omsettede ord og visjoner til praksis.

 Gjorde talen deg

optimistisk?

– Jeg er optimist, men ikke naiv. Etter åtte år med Bush-administrasjonen er det positivt å oppleve noen på høyt nivå med så mye forståelse og intelligens. Muslimer over hele verden må nå ta Obama på ordet, legge av seg offerrollen og opptre som de samarbeidspartnerne han bad om å få.

– Hvordan ser du på utviklingen i forholdet mellom den muslimske og ikke-muslimske befolkningen i Europa?

– Den bekymrer meg fordi ekstremt høyreorienterte synspunkter gradvis aksepteres som stuereine holdninger. Dette er svært farlig og gjør det ekstra viktig at vi påtar oss de kritiske debattene og fornuftsstyrte diskusjonene. Forståelsen av at populisme og rasisme er felles fiender for alle som bryr seg om frihet og likhet er ikke bred nok ennå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Her til lands er det en gryende erkjennelse av at det norske samfunnet i sterkere og sterkere grad kommer til å bestå av borgere med ulik tros- og kulturbakgrunn, og at dette skaper konflikter. Hva er det viktigst at vi alle – kristne, muslimer, ateister osv – har høy bevissthet på mens vi søker oss fram til en fornuftig sameksistens?

– Først og fremst må hver eneste innbygger – inkludert politikerne – forstå at vi nok kan bli drevet av følelser, men at vi må stole på fakta og tall. Det er et faktum at det store flertallet av europeiske muslimer, også de norske, er lojale overfor landet de bor i, adlyder lovene der og lærer seg språket. Norske muslimer er norske og del av det norske samfunnet, dét må politikerne forstå og bygge politikken på sånt som sveiser folk sammen heller enn det som framhever ulikheter og konflikter.

– Hvordan?

– For eksempel ved å definere diskriminering, arbeidsledighet og global økonomisk og økologisk krise som en felles fiende. Å konsentrere oppmerksomheten om det som skiller, fører bare til enda dypere splittelse, og det er på den måten høyreekstreme synspunkter vinner terreng.

– Som troende muslim, men samtidig demokratiforkjemper og islamreformator angripes du fra alle kanter. Du kunne levd en fredelig akademikertilværelse ved et prestisjefylt lærested, hva er det som driver deg?

– Ansvarsfølelse. Jeg er sønn av en politisk flyktning i eksil og vet hvor heldig jeg er som lever i demokratiske samfunn. Jeg vil aldri kunne slutte å heve stemmen for frihet og gjensidig respekt og mot en hver form for diktatur, det er min egen histories moralske plikt. Jeg er forberedt på å konfrontere så vel de rike diktaturene - som Saudia Arabia – som det fattigste av de fattige – Egypt. Diktatur og tortur er uansett uakseptabelt.