Optimist på vegne av FN

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jan Egeland opplevde at politikere som håper å avløse president George W. Bush, oppsøkte Egelands kontor i FN-bygningen i New York for å diskutere hvordan USA på nytt kan samarbeide med FN om å løse akutte konflikter i verden. I forbindelse med lanseringen av boka om sitt arbeid for fred og konfliktløsning sier Egeland at den amerikanske invasjonen i Irak uten FN-mandat, og i strid med folkeretten, nesten ødela FN.

De katastrofale resultatene av alenegangen til president Bush får sentrale amerikanske presidentkandidater og politikere til å formulere en politikk der USA på nytt vil samarbeide med det internasjonale samfunn innenfor folkeretten.

Egeland som var FNs koordinator av nødhjelp mens Kofi Annan var generalsekretær, ser klart at FNs handlekraft er avgjørende mye større med USA enn uten. Når USA vender ryggen til verdensorganisasjonen, slik president George W. Bush har gjort, er FN svekket og kraftig handlingslammet.

Egelands vurdering av USAs betydning for framgang i vanskelige prosesser skinner igjennom når han stiller spørsmål om forhandlerne bak Oslo-avtalen i 1993 burde holdt sine bidrag hemmelige slik at resultatene kunne bli presentert som «Washington-avtalen». Egeland ser for seg at dette ville forpliktet USA sterkere enn «Oslo-avtalen» gjorde. Oslo-agvtalen ligger i dag død. Det kunne ha gått annerledes om USA hadde knyttet mer prestisje til den.

Jan Egeland presenterte i går sin bok om årene i FN under tittelen «Det nytter». Til tross for alle tragediene og alle skurkene han har sett og møtt, sluttet han i den jobben som optimist. Der FNs motstandere, som høyresiden i USA, henter fram tilfeller der FN har mislyktes, trekker Egeland fram tilfeller der FN har bidratt til å stanse volden, redde mange hundre tusen liv og til å løse konflikter.

Egelands bok bekrefter at verdensorganisasjonen til enhver tid er akkurat så kraftfull, eller svak, som medlemslandene tillater.