Orakel i trøbbel

Politikerne endret valutaforskriften og overlot ansvaret for pengepolitikken til Svein Gjedrem. Dermed er det han som får haglskurene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FØRST BLE HAN møtt med forventning og spenning. Så ble han genierklært av det store flertallet. Men det siste halvåret har han blitt hakket på fra alle kanter, fra næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner - og fra økonomer som ser tingene annerledes enn ham. Det går på autoriteten løs. Sentralbanksjef Svein Gjedrem kunne trengt å se klare, positive resultater av sin pengepolitikk før han holder sin tradisjonelle årstale for den norske makteliten 20. februar. For industriens menn har ropt til ham i minst et halvt år nå, med krav om lavere rente og lavere kronekurs for å unngå nedlegging og utflagging.

DA RENTA gikk jevnt og trutt nedover i hans første periode som sentralbanksjef, var det ingen som betvilte hans evner og skjønn. Rentekutt var positivt for alle med lån, for næringsliv og for kommuner. Heller ikke da Gjedrem ble nødt til å øke renta med et halvt prosentpoeng av gangen, var det mange som ymtet. Hans autoritet var ubestridt. Politikerne var avlastet som klagemur. Gjedrem fungerte dessuten som riset bak speilet. Regjeringen kunne peke på ham og si: Hvis lønnsoppgjøret blir for dyrt, eller hvis opposisjonen på Stortinget er uansvarlig i budsjettforhandlingene, setter Gjedrem, den rettferdige overdommer, opp renta. Og han er pliktoppfyllende, selv etter at Stortinget i mars 2001 vedtok en handlingsregel for hvordan man skulle bruke mer av oljeformuen. Den innebar i realiteten at renta måtte økes for å unngå overoppheting av økonomien. Gjedrem satt allerede i uriasposten. Han forsto bedre enn andre at sannsynligheten for at hans avgjørelser ville bli upopulære var større enn at de ville bli populære, for å låne fra hans egen retorikk. Når så oljepris og internasjonale konjunkturer presser kronekursen opp og dermed svekker konkurranseevnen, er det han og ikke de folkevalgte som får stormen. Selv om det var de folkevalgte som gjennom sitt vedtak om å bruke mer oljepenger, la grunnlaget for at konkurranseutsatt industri skulle reduseres til fordel for urbane vekstyrker og offentlig sektor.

MEN DOSERINGEN ble kraftigere enn politikerne hadde forutsett. Høy rente og dyr krone har virket som rene kvelertaket på industrien og de ansatte. De har fått dobbel dose og retter kritikken der den kan rettes, mot Gjedrem. LO og NHO mener sentralbanksjefen bare er opptatt av at pengepolitikken skal gi lav og stabil inflasjon og at han glemmer at den også skal sikte mot stabil kroneverdi og sysselsetting. Kritikerne stoler heller ikke på Norges Banks analyser. De synes banken er for sein i avtrekkeren og ikke greier å fange opp det som skjer i næringslivet raskt nok.

FOR INDUSTRIEN og de ansatte er dette blodig alvor. Det er ikke rart de retter skytset mot den lojale forvalter av regimet. Kanskje har de rett i at Gjedrem har vært for firkantet og for tro mot sine modeller. To rentekutt på en måned blir tolket som en innrømmelse. Men er det nok? Og har rentekutt på halve prosenter rask nok effekt på industrien som vurderer om den har livets rett? Nedlagt industri gjenoppstår ikke om krona skulle svekke seg i løpet av et års tid. Burde ikke Gjedrem intervenere og bruke Norges Banks muligheter til å selge kroner for å svekke kronekursen direkte, blir det spurt. Det ville nok hatt andre uønskede virkninger.

Gjedrems siste rentekutt har faktisk hatt en viss positiv effekt på valutakursen. Det skjedde imidlertid også etter rentekuttet i desember, før krona igjen styrket seg.

MENS NÆRINGSLIVET kjemper for sin sak, trer andre autoriteter fram på arenaen. Sjefen for Statistisk sentralbyrå, Svein Longva, har ved to anledninger kommet med utspill som kan oppfattes som en kritikk av Norges Banks linje. Regjeringen har dessuten, sammen med partene i arbeidslivet, satt ned et ekspertutvalg, ledet av Steinar Holden, som skal se på hvordan pengepolitikken virker på lønnsdannelsen. Innstillingen fra dette utvalget kan også utfordre Gjedrems læresetninger. I tillegg ønsker finansminister Per-Kristian Foss en ny sammensetning av hovedstyret i Norges Bank, noe han har sendt ut et høringsnotat om. Det kan han ha mange motiver for, men det skaper ikke akkurat ro rundt institusjonen Norges Bank.