Oraklets formaninger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OECD har vært på en av sine årlige turer til Norge og avlevert rapport om norsk økonomis tilstand, ispedd formaninger om hvordan den kan bli enda bedre. Da Høyres Per-Kristian Foss var finansminister, fikk han i store trekk organisasjonens medhold i å føre enda mer av sin politikk. Nå får SV-leder Kristin Halvorsen omtrent de samme rådene, tilpasset de aktuelle utviklingstrekk. Hun er litt mer avmålt i sin reaksjon enn Foss var. Men hun er, til SV-er å være, bemerkelsesverdig enig i mange av OECDs påpekninger.

«Regjeringen deler i hovedsak OECDs syn på hva som er hovedutfordringene for norsk økonomi framover», heter det i Finansdepartementets pressemelding om rapporten. Finansministeren gleder seg over organisasjonens generelle ros om den økonomiske utviklingen, om handlingsregelen for bruk av oljeformuen og over støtten til regjeringens arbeid med pensjonsreformen og reformen i arbeids- og velferdspolitikken. Hun konstaterer at også OECD mener at bruken av oljepenger i gode tider bør ligge under 4 prosent.

Halvorsen vil imidlertid selv bestemme hvor mye oljepenger som skal brukes, og er motstander av et absolutt tak, slik OECD anbefaler. Særlig med tanke på debatten som Statistisk sentralbyrå utløste da byrået avdramatiserte virkningene av Frp\'s alternative statsbudsjett, er det forståelig at regjeringen ikke vil låse seg fullstendig til forhåndsbestemte tall. Økonomisk styring er ingen eksakt vitenskap. Det er vel så mye snakk om valg og prioriteringer innenfor romslige rammeverk.

Ikke uventet råder OECD regjeringen til å droppe alt snakk om redusert arbeidstid, siden norske arbeidstakere allerede jobber mindre enn andre industrilandsborgere. Og selvsagt ønsker organisasjonen raskere og hyppigere renteøkninger og endringer i sykelønna. Særlig på disse områdene er våre hjemlige institusjoner bedre skikket til å dosere medisinen. Vi husker hva som skjedde da regjeringen ønsket å la arbeidsgiverne betale mer av sykelønna, som OECD nå anbefaler. Og i rentepolitikken har vi større tiltro til Norges Banks vurderinger enn til rådene fra direktørene i Paris.