Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ord om krig

«Jeg vil reservere meg mot at Norge er i krig. Vi er med i en begrenset militær aksjon,» sa Kjell Magne Bondevik onsdag kveld mens NATOs bombefly slapp sin last over mål i Serbia og Kosovo. Menneskene der nøler sikkert ikke med å si at krigen har rammet dem. Det ville neppe den norske statsministeren heller gjort dersom det var Sola, Ørlandet og Bardufoss som ble bombet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke logisk, men forståelig at statsministeren nøler med å bruke det riktige ordet på det som skjer i Jugoslavia. «En begrenset militær aksjon» høres vesentlig mer håndterlig ut enn «krig». Politisk er det sikkert også klokt i forhold til Russland at statsministeren benekter at Norge har erklært Jugoslavia krig. Men tilsløringen stenger for forståelse av det som er skjedd.

  • Det er et kjennetegn ved krig at ingen med sikkerhet kjenner utfallet. I Pentagon bruker man datamaskiner matet med alle tilgjengelige opplysninger om våpen, styrker og planer, til å beregne det. Minus tolv NATO-fly svarte maskinen da den beregnet Kosovo, ifølge CNNs mann i Pentagon. Hvor mange kister det blir, sa han ikke, og foreløpig har beregningene ikke slått til. Men usikkerhet er en av grunnene til at generalene er svært tilbakeholdne med å anbefale krig.
  • På forhånd foreligger det planer. Slik statsminister Bondevik, utenriksminister Vollebæk og alle deres kolleger i NATO har uttalt seg, virker det som om planene består av en første fase med en liste over mål i Kosovo og Serbia som skal ødelegges. Når den «jobben» er gjort, er håpet at Serbias leder skal rekke hånden i været og si at han har fått nok. Men det er jo langt fra sikkert at det skjer. Da sier trolig planene at man skal fortsette med fase II som er en ny liste med mål som skal bombes. Og så videre? Hvor lenge? Til siste jugoslaviske jeep er punktert?
  • For hva skjer hvis heller ikke fase II får Slobodan Milosevic til å gi etter? Hva om de jugoslaviske styrkene yter sterkere motstand enn beregnet? Hva gjør NATO dersom de serbiske politistyrkene trapper opp tempoet og intensiteten i den etniske rensingen av Kosovo slik at en million flyktninger strømmer over grensene, slik Carl Bildt frykter? Og hva skjer dersom tyskere, grekere eller franskmenn får enda større vanskeligheter med å godta det flortynne folkerettslige grunnlaget for bombekampanjen når bildene av drepte kvinner og barn begynner å fylle opp TV-skjermene, og det visuelle møtet med krigen skaker befolkningene? Statsminister Bondevik virker sterk i troen på at det riktige nå blir gjort under amerikansk ledelse og med slike våpen som USA i dag er alene om å ha. Andre allierte ledere signaliserer mye større usikkerhet. Kanskje mangler det balanserende elementet som nå kalles en «europeisk sikkerhets- og forsvarspolitisk identitet». Det kunne ha brynt europeiske vurderinger mot de amerikanske.
  • I NATO skulle vi akkurat til å feire 50 år med kald krig og lunken fred der man protesterte for all verden, men ellers holdt seg i ro da sovjetiske styrker først skjøt i stykker oppstanden i Ungarn og deretter Praha-våren. Nå er det Russland som protesterer. Forhåpentlig holder de seg også i ro. Men gang på gang har det vist seg at krig tar sine egne veier når den først er satt i gang. Generalmajor Gullow Gjeseth sitter i NRKs studio og hjelper oss med fagmilitære vurderinger. Med nedslått blikk gjentar han at svært lite er sikkert i en krig.
  • I den pågående striden er motstanderen en annen, våpnene forskjellige og terrenget nytt. Krigen i Jugoslavia har aldri vært utkjempet før. Det politiske terrenget er helt ukjent siden forsvarsalliansen NATO er gått til angrep på et selvstendig land utenfor alliansens område, og med usikker hjemmel i internasjonal lov og rett. Vi er nok en stor flokk som håper på en håndsrekning fra Milosevic slik at vi slipper å finne ut svarene på alle de spørsmål som reiser seg.