Orden med islam

Pakistans statsminister Nawaz Sharif ble nylig forsøkt drept med en bombe. Volden preger landet og skaper sterk spenning mellom demokratisk utvikling og totalitære tendenser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Voldsproblemet i Pakistan ble understreket allerede dagen etter attentatet. Da ble 16 sjiamuslimer i Punjab-provinsen massakrert under bønn i en moské. Gjerningsmennene var militante sunnimuslimer. Voldsbølgen utfordrer de demokratiske institusjonene i et land som over halvparten av tida siden nasjonen ble dannet i 1947 er blitt styrt av militære.

  • Verst er situasjonen i Karachi som, med sine 12 millioner innbyggere, er landets største by og viktigste handelssentrum. De fleste tror drapsforsøket på statsministeren har tilknytning til Karachi.
  • Tidligere var statsministeren alliert med det ene mohajirpartiet. Nå er samarbeidet brutt, og Sharif har tatt på seg jernhansken. Det er innført unntakslovgivning og hurtigarbeidende militærdomstoler i hele den sørlige Sindh-provinsen hvor Karachi ligger. Her ligger åpenbart et attentatmotiv.
  • Menneskerettighetsgrupper er svært kritiske til bruk av unntakslover i Sindh-provinsen, og mener statsministeren har satt grunnloven til side. Men dette er rettsstatens dilemma: Hva gjør man når det sivile rettsapparatet ikke klarer å håndtere en kriminalitet som koster et utall av menneskeliv og lammer viktige deler av næringslivet?
  • Spenningen mellom sjia- og sunnimuslimer har økt det siste året, særlig i den folkerike Punjab-provinsen. Følelsen av lovløshet preget da også de sørgende som gravla ofrene etter massakren. De krevde at Sharif må gå av og at det på ny innføres militærregime i landet. Men til nå har generalene tapt for Sharif. I fjor kvittet han seg med forsvarssjefen som var hans farligste politiske motstander.
  • Men om den politiske maktkampen er vunnet i denne omgang, er ikke de politiske problemene blitt mindre. Det mest brennbare politiske temaet er Sharifs ønske om å innføre islamsk lovgivning - sharia - som overordnet rettsprinsipp i Pakistan. Statsministerens hovedargument er at sharia skaper lov og orden. Innføringen av islamsk lov er allerede vedtatt i underhuset. Men overhuset, Senatet, har ennå ikke behandlet forslaget, og det er usikkert om den omstridte reformen får nødvendig flertall der.
  • Mange tolker islamiseringsprogrammet som et forsøk på å komme de mer ekstreme muslimene i møte. Uansett kan Sharif ha satt i gang en prosess som fort kan komme ut av kontroll i et land der de ytterliggående islamske bevegelsene er på frammarsj. Forslaget om å innføre sharia ble fremmet i sommer, bare få dager etter at USA sendte sine krysserraketter over Pakistan for å drepe Osama bin Laden i Afghanistan. Rakettangrepet skapte voldsomme reaksjoner i Pakistan med en eksplosiv blanding av anti-vestlige og pro-islamske følelser. Hva sharia eventuelt vil bety i Pakistan, er høyst uklart. Men mange kvinner og minoriteter frykter at islamske lover vil virke undertrykkende. Igjen et demokratisk problem: Kan man ha religiøs lov, konstitusjonelt demokrati og et sivilt rettssystem samtidig?
  • Årsakene til volden er mange og kompliserte. Den økonomiske situasjonen i Pakistan er verre enn på lenge, noe som i seg selv virker destabiliserende. Ekstreme islamske grupper er blitt sterkere. Samtidig har store mengder våpen i mange år strømmet inn fra Afghanistan og dermed hevet voldsnivået.
  • Men Pakistan er ikke et hvilket som helst fattig land med problemer. Pakistan er en atommakt som fører krig om Kashmir med en annen atommakt: India. Det som skjer i landet har derfor betydning langt utenfor nasjonens grenser.

Bare i fjor etterlot den politiske terroren over 1000 døde i byen. Hovedskylden for volden i Karachi legges i dag på to mohajirgrupperinger som kjemper seg imellom og med myndighetene. Mohajirene er urduspråklige innvandrere fra India.