Ordens-mannen

Allerede første rettsdag smelte Helge Bjørnestad klubba i bordet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): NOKAS-tiltalte Ikmet Kodzadziku hadde mislyktes i å kvele et gjesp under aktors innledning. Bjørnestad hevet kulepennen og pekte i retning gjesperen. Tre- fire sekunders dørgende stillhet. Hva nå?

-  Den typen gjesp vil vi altså ikke ha!(Engstelige nikk fra Kodzadziku.)

-  Forsvarer, du får ta det opp med tiltalte!

Etter dette synes selv de mest taletrengte kjendisforsvarere å ha innrettet seg etter Bjørnestads krav om orden og disiplin. Rettssaken om norgeshistoriens største ran handler om 50 forsvunne millioner kroner og en drept politimann, men likevel: Retten er preget av en gemyttlig stemning, hvor det tidvis humres i salen, uten at det går på anstendigheten løs.

Effektivitet

Balansen mellom autoritet og romslighet synes å lette stemningen i en krigstribunalaktig rettssak preget av sikkerhetssluser, bevæpning og tiltalte lenket i jern. Dommerens væremåte synes å gi menneskene i vitneboksen en viss ro.

Resultat: effektivitet, Bjørnestads varemerke.Helge Bjørnestad er oppvokst i middelklassestrøket Våland i Stavanger. Moren jobbet i bank, faren var avioniker i Braathens SAFE. På fritida gikk det i fjellturer og musikkorps. Fra 70- og til langt ut på 80-tallet spilte han trombone i Stavangerpolitiets musikkorps. Enkelte minnes best hans svært tettsittende uniform.

-  Belastende

 ORDEN OG DISIPLIN:  NOKAS-dommer Helge Bjørnestad har klart å bringe et visst humør inn rettssalen, uten at det går på anstendigheten løs. Men hvem skulle mistenkt mannen i svart for å ha ei fortid som fallskjermhopper og brassband-trombonist? Foto: Truls Brekke
ORDEN OG DISIPLIN: NOKAS-dommer Helge Bjørnestad har klart å bringe et visst humør inn rettssalen, uten at det går på anstendigheten løs. Men hvem skulle mistenkt mannen i svart for å ha ei fortid som fallskjermhopper og brassband-trombonist? Foto: Truls Brekke Vis mer

Han har en kone som i årevis har jobbet i gullsmedforretning, og som han gjerne drar på cruise eller hytta på høyfjellet med. De har to døtre, og to barnebarn.

Da politiets særskilte etterforskningsorgan ble opprettet på slutten av 80-tallet, ble Bjørnestad Sefo-leder i Rogaland.

-  Da var jeg både upopulær og beryktet. Jeg innrømmer det. Og dette er ikke noen tilståelse. Jeg tror det er sant: Jeg kjente politiets irrganger ganske godt. Det er ikke tvil om at i denne perioden var det politimenn som ble både bøtelagt, dømt og som mistet jobben. Det var en belastende sak, sier han.

Det var Bjørnestad som gransket tidligere Bergens-politimester Rolf B. Wegner, og hevdet han var skyldig i grov uforstand i tjenesten i den såkalte rådmannssaken. Den ble henlagt, men enkelte hevder at det i praksis var Sefo-granskingen som felte Wegner.

Siste hopp

I fjor overtok Bjørnestad som sorenskriver og leder av Stavanger tingrett. En uhyre arbeidsom, effektiv administrator med autoritet. Uredd, men også sosial, jovial og til å stole på. På minussiden? Ikke røyke- og tissepausenes mann. Autoritær og militant, mener enkelte.

Det er et faktum at han tok befalsutdanning før politiskolen, ble offiser, og at han i Forsvaret begynte med fallskjermhopping, en lidenskap som fikk en brå slutt da han under presisjonshopping på Sola landet forkjært og brakk leggbeinet. Den daværende byrettsdommeren ble sykmeldt.

-  Da la jeg ned forbud mot alle videre fallskjermhopping. Vi skal ikke ha sånt tull, sier daværende sjef og justitiarius, Olav T. Låke.

Bjørnestad har aldri siden hoppet. Autoritetstro?

-  Nei, det var kona mi jeg lød ordre fra, sier han selv, og legger til:

-  Du kan ikke gå gjennom det voksne liv uten å brekke et bein!

Ei fjellgeit

Aversjonen mot dødtid og snikk-snakk gjelder også etter arbeidstid. Hver vår arrangerer han skitur for dommerne i Ryfylkeheiene. Turen til hytta skal tidvis ha tatt opp mot ti timer, med kraftige stigninger, og en Bjørnestad som rykker i front mens kollegene henger etter som slips. Vel framme, fordeler en like opplagt Bjørnestad rom og arbeidsoppgaver. Han kjenner fjellheimen som sin egen lomme, har vært leder av Stavanger turistforening, og nestleder og styremedlem i Den Norske Turistforening. Der har han jobbet med advokat Kristine Schei, gift med høyesterettsjustitiarius Tore Schei, nummer fire i rang i Kongeriket Norge. Begge er venner av Bjørnestad.

For rask?

Etter en dom kan Bjørnestad gjerne si: «Jeg syns nok han var skyldig, men bevisene holdt ikke.» Men noen ganger blir han så glad i egne poenger at den frifunnede rusler ut av retten med en dom hvor han er blitt hudflettet.

Atle Helljesen, tidligere leder av advokatforeningen, er den Bjørnestad har kranglet mest med opp gjennom åra - så vel i tingretten som i Høyesterett. Det skjedde blant annet i den såkalte Mannesmann-saken, der en Statoil-ansatt ble dømt for korrupsjon. Også Helljesen er full av respekt for dommeren. Om det likevel skulle være noe:

-  Enkelte ganger er han farlig nær å blande inn sine standpunkter, sier Helljesen.-  Han kunne litt oftere tenkt seg om fem sekunder før han sier noe, sies det fra aktorathold.

-  Jeg tenker meg kanskje ikke så mye om, og venter ikke lenge med å flagge hva jeg syns om ting. Jeg har et klart kroppsspråk og er rimelig lett å lese, sier Bjørnestad i en lyn-kommentar på telefon fredag, da det var rettsfri. Egentlig har han ikke tid.

-  Når det gjelder dette med personlige standpunkter: Jeg tror faktisk det er meningen at man som dommer skal tilkjennegi sine personlige standpunkter.

-  Jeg tror de som iakttar meg i NOKAS-saken ikke er i tvil om hva jeg mener om det som kommer fram. Jeg er vel skrudd sammen sånn, sier sorenskriver Helge Bjørnestad.