Ordensmannen Al

NEW YORK (Dagbladet): Det er ikke noe galt med Al Gore. Snarere tvert imot. Al Gore er virkelig Mr. Clean etter at justisminister Janet Reno sa nei til å etterforske ham for ureglementert innsamling av valgkampmidler. Han er utrolig lojal, kommer fra en velrenommert politisk familie og har et langt bedre kontaktnett i Kongressen enn Bill Clinton noen gang vil få. Og han har pengene som skal til for å drive en valgkamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Al Gores ufarlige og hederlige, ja rett og slett ganske kjedelige personlighet, kan bli hans store fordel blant velgere. De orker ikke en ny president som tar med seg hele folket inn i soveværelset. Men Al Gores fargeløse, og så langt middels politiske profil, kan også bli hans svøpe i konkurranse med litt mer fargerike kandidater som den tidligere basketballhelten og demokraten Bill Bradley eller republikanere som Bob Doles meget strenge kone Elizabeth Dole, populære og garantert med rotete fortid George W. Bush, millionæren Steve Forbes eller Vietnam-helten John McCain.

  • Oversetter vi middels med sentrumsorientert, er veien fram til presidentembetet strødd med roser for Gore. Det er stor enighet blant politiske analytikere i USA om at valgkampen i 2000 vil avgjøres i Midtvesten. «The heartland», som det kalles, er blant annet stater fra Michigan i nord, gjennom Ohio og til Kentucky i sør. Fra Pennsylvania i øst til Missouri i vest.
  • Med Tennessee som hjemstat ligger Al Gore godt an. Staten ligger omtrent i Midvesten, og faren til Al, Albert Gore, har et godt navn i området. Den 90 år gamle Albert hadde et helt liv bak seg i Representantenes hus og Senatet da han døde i fjor høst. Sønnen Albert Gore jr. vokste opp i skytteltrafikk mellom Tennessee og Washington. Han gikk på skole med andre politikerbarn og vokste opp blant presidenter og maktmennesker.
  • Denne splittelsen er en kamp om verdier som har ulmet siden Vietnamkrigens hardeste hjemlige konfrontasjoner i 60-åra. Bill Clinton er blitt symbolet på det mange mener er moralens forfall. Og det innbærer mye mer enn Monica Lewinsky. Som visepresident for Bill Clinton arver Gore mye av hatet fra de mest ekstreme presidentmotstanderne. Samtidig har Clintons politikk en stabil og meget stor oppslutning. Nesten 70 prosent mener nå at Clinton er en god president. Og det er Bill Clintons klare meldinger om utdanning, helsevesen, trygderettigheter og en stabil økonomi som premieres.
  • Al Gores profil så langt har vært å stå last og brast med Bill Clinton. Han har forsvart sin president inntil det selvutslettende. Samtidig har han til enhver tid gjentatt Clintons politiske program hvor enn han har talt. Skulle Al Gore vinne presidentvalget i 2000, mener mange det blir en slags tredje presidentperiode for Bill Clinton.
  • Al Gores motto er «Praktisk idealisme». Siden den jevne amerikanske velger har liten tillit til typiske Washington-politikere, må Gore vise at idealismen han prediker ikke er politikervrøvl. Under kongressvalget i fjor høst opplevde jeg Gore «live» i Seattle. Jeg så en mann som så ut til å slite med å være uhøytidelig, morsom og fengende. Av en eller annen grunn hadde han insistert på sportslig antrekk, mens statens egne politikere sto pent innpakket i dress og drakt. Gore ble ikke mer folkelig av den grunn.

Det er ikke de folkerike statene som California og New York med liberale synspunkter, eller sørstatenes kompromissløse og til dels ytterliggående konservative standpunkter som vil bli viktigst. Det er sentrumspolitikken de fleste kandidatene vil kaste sine øyne på.

Lille Al var et formelt og veslevoksent barn. Det formelle har han båret med seg hele livet. Det er dette som kan gjøre ham så middels at han blir uinteressant for et dypt splittet Amerika.

Og ordene hans ble ikke lettere å huske.