- HELT NYE OPPLYSNINGER: Etter å ha holdt hemmeligheten skjult i nesten 20 år, velger 76-åringen nå å fortelle sin historie om Norges mest omtalte raggsokk. Video: Øistein Monsen / DagbladetVis mer Vis mer

- Orderud-sokken var min. Det var bestemor som strikket den

Privatetterforsker Tore Sandberg får stadig inn nye tips om Orderud-saken. Det siste er fra en mann som mener det var hans sokk som ble funnet utenfor kårboligen i Sørum etter trippeldrapet i 1999.

- Sokken var min. Det var jeg som eide Orderud-sokken.

I en sølvgrå aluminiumskasse hos Kripos, innpakket i en plastpose, ligger Norges mest omtalte raggsokk - den såkalte Orderud-sokken. Gul-orange og med tre hvite striper framstår den kanskje ikke særlig spesiell. Likevel har aldri politiet klart å finne en lik. Den trolig mest omtalte bevisgjenstanden i norsk rettshistorie er ikke den som tiltrekker seg mest oppmerksomhet.

Ullsokken ble funnet bare få meter unna kårboligen etter trippeldrapet den 22. mai 1999. Den blir ansett som ett av de viktigste tekniske funnene i drapssaken.

I offentligheten har den blitt omtalt både som «en bisarr versjon av Askepott-eventyret» i VG og brukt som underholdningsmateriale i Bård Tufte Johansen og Harald Eias «Åpen post». Men raggsokken som ble funnet av en politihund få meter fra kårboligen på Orderud gård en vårdag i 1999, knyttes av politiet til langt mer alvorlige handlinger enn eventyr og TV-humor. Fiber som ble funnet inne i kårboligen hvor Kristian Magnus og Marie Orderud samt deres datter Anne Orderud Paust ble funnet drept, kan stamme fra sokken.

Hvor den kom fra, hvem som strikket den og hvem som eide sokken, har vært et mysterium like lenge som man har forsøkt å avsløre hvem som avfyrte de dødelige skuddene natt til pinseaften i 1999.

Historiene om hvem som er dens eier har det riktig nok ikke vært mangel på. Men alle som har blitt pekt ut, har nektet for å ha noe med raggsokken å gjøre. Helt til nå.

Sokker til jul

Den 5. november i år ble privatetterforsker Tore Sandberg kontaktet av en 76 år gammel mann fra Romerike i Akershus, som mener å ha helt ny informasjon om Orderud-sokken.

Etter å ha holdt hemmeligheten skjult i nesten 20 år, velger 76-åringen nå å fortelle sin historie om sokken.

- Det var bestemor som strikka den ullsokken, hevder han når Dagbladet møter ham i hans hjem på Romerike.

- Dette skjedde på 80-tallet en gang, og jeg fikk den i julegave. Bestemor ga meg flere par med ullsokker, og ett disse parene var Orderud-sokken, fortsetter han.

Mannen ønsker ikke at Dagbladet bruker navnet hans i avisa, men står fram på bilde og video. Privatetterforsker Tore Sandberg, som har levert en begjæring om gjenopptakelse av saken på vegne av Veronica og Per Orderud, har ettersendt 76-åringens opplysninger om sokken til Gjenopptakelseskommisjonen.

- Denne vitnesfortellingen om at det var hans strikkesokk er helt nye opplysninger i saken, sier Sandberg til Dagbladet.

Passet ikke

Den 76 år gamle romerikingen hevder han ikke beholdt sokkene han fikk av bestemora si særlig lenge.

- De var for små til meg, så lillebroren min, som var narkoman og uten fast arbeid, fikk dem, sier han.

Han sier han ikke tenkte noe mer over dette, før han en stund etter trippeldrapene i 1999 så et bilde av Orderud-sokken på førstesida til VG.

- Jeg gjenkjente da sokken og kontaktet broren min. «Er ikke det den sokken du fikk av meg?», spurte jeg ham. Broren min svarte da at «Jo, det stemte nok». Men han sa også at han hadde gitt dem videre til Kristin Kirkemo, som hadde sagt at sokkene skulle brukes utenpå et par sko, hevder 76-åringen.

- Min bror sa at han ikke ante hvordan sokken hadde havnet ved Orderud gård, fortsetter mannen.

FRI: Veronica Orderud (42) ble løslatt etter 16 år i fengsel. Video: Hans-Martin Thømt Ruud / Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer Vis mer

Arvesokker

76-åringen gikk aldri til politiet med opplysningen. Han sier at han var redd det ville medføre problemer for broren, og resten av familien.

- Jeg holdt det for meg selv. Jeg ville ikke blande inn politiet. Jeg var redd min bror skulle bli bura inne, sier han. Han tok likevel opp temaet med broren flere ganger, sier han.

- Og min bror holdt fast ved at han hadde gitt den fra seg til Kristin Kirkemo i saken, hevder 76-åringen.

I 2010 døde broren av en overdose. Også bestemora er død. Mannen sier til Dagbladet at det er en lettelse å endelig kunne fortelle det broren hans skal ha sagt ham om julegaven fra bestemora.

- Jeg har tenkt på dette lenge, og skulle gjerne ha fortalt det før, sier han.

Det mystiske funnet

Det var lensmannsbetjent Finn Herlofsen og hunden Mario som i sin tid utførte søket utenfor kårboligen som endte med funnet av Orderud-sokken på ettermiddagen, den 22. mai 1999.

- Vi leita etter alt som kunne ha interesse for saken, forteller Herlofsen til Dagbladet.

Like ved kårboligen oppdaget han en ullsokk på bakken.

- Jeg nærma meg, og så at det lå noe der. Så apporterte Mario, som var hans markeringsform. Han tok sokken i munnen. Jeg sto rett ved siden av ham, og han slapp den, og jeg la den tilbake der den lå, sier Herlofsen.

Sammen fortsatte de så søket rundt kårboligen.

- Vi søkte videre lenger opp, men så gikk Mario tilbake til sokken igjen. Det var tydelig at han syntes den var interessant, sier Herlofsen, som forteller at han da varslet politiets krimteknikere om funnet.

- Men sokken ble liggende der, så da jeg var i ferd med å avslutte for kvelden, plukket jeg den opp og la den i lomma.

Dette var det eneste funnet han og Mario gjorde i løpet av det omfattende søket denne dagen. Da Herlofsen kom i bilen tok han sokken opp av lomma, og pakket den inn i emballert pose, forteller han. Han tenkte ikke så mye mer over funnet, før det noen måneder seinere ble kjent at politiet anså sokken som et viktig teknisk funn.

- Jeg synes det var interessant da saken kom opp igjen, sier Herlofsen i dag.

- Var det en unik sokk, sånn at du ville gjenkjent den om du så den igjen?

- Nei, det er mange som mener å ha sett den sokken, svarer Herlofsen.

- Et interessant lys

Nesten 20 år etter Herlofsen og Marios funn, er spørsmålet om man nå endelig har oppklart Orderud-sokkens opprinnelse og eier fremdeles ubesvart. Humorprogram på TV og utallige avisforsider - historiene som har versert er mange.

Påtalemyndigheten knyttet selv en av gjerningspersonene til sokken tidlig. De mener en av dem som utførte trippeldrapet hadde tatt sokken over skoene for ikke å sette igjen avtrykk på åstedet. Teorien styrkes av Kristin Kirkemos forklaring i retten om hva som ble sagt under det mye omtalte juleselskapet på Orderud gård fem måneder før trippeldrapet.

Lars Grønnerød skal ha dukket opp i 21.00-tida på kvelden. Ifølge Kristin Kirkemos forklaring viste han dem der hvordan de skulle behandle våpnene. Han skal også ha anbefalt dem å bruke sokker for å unngå å sette spor når drapene skulle utføres.

- Så ble det nevnt fotavtrykk og det å ikke avsette spor, og da nevner Lars det at en bare kan trekke ragsokker utenpå skoene, sa Kirkemo i lagmannsretten.

- Ble det sagt noe om hva slags sokker?, blir Kirkemo spurt.

- Raggsokker. Vi prata om mange sånne ting. De kunne bruke engangsdresser, makulerbare som kunne brennes i ettertid, fortsetter hun.

- Hvem var det som kom opp med ideen om at man måtte dekke til hele kroppen?

- Det var Lars som kom med ideen om at vi... eller de skulle bruke de engangsdressene, svarer Kirkemo.

Privatetterforsker Sandberg sier at det fortsatt er viktig å finne ut av hva sokken faktisk kan bevise.

- Hvilken betydning har dette nye tipset for saken?

- Om en finner riktig sokkeeier, og om denne historien er korrekt, så kaster den et interessant nytt lys inn i saken. Det er slik at Kristin Kirkemo har forklart seg i retten om at det angivelig skulle ha vært snakket i juleselskapet i 98 om at man burde trekke sokker utenpå skoene for å unngå å avsette spor. Henvendelsen fra den 76 år gamle mannen til meg kom seks dager før Kristins uttalelse i retten ble sendt på NRK.

Gjennopptakelsekommisjonen sitter nå med det nye tipset som en tilleggsanførsel til den begjæringen som Sandberg leverte inn den 22. juni i år.

Dagbladet har viderebrakt opplysningene til Kristin Kirkemos advokat, Tor Kjærvik. Han sier at de ikke har noen kommentarer til mannens påstander om at Kirkemo mottok Orderud-sokken fra hans bror.

FORSVARER: Kristin Kirkemos advokat, Tor Kjærvik. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
FORSVARER: Kristin Kirkemos advokat, Tor Kjærvik. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

- Jeg ser ingen grunn til å si noe om akkurat dette. Kristin har tatt et valg om å se framover og legge saken bak seg. Det har også blant annet ført til at hun bevisst ikke har sett TV-serien om trippeldrapet. Det er for øvrig ikke noe nytt at personer linker raggsokken til Kirkemo-familien, sier Kjærvik.

Balkan eller Arendal?

Allerede i april 2001 gikk Veronica Orderuds daværende privatetterforsker, Harald Olsen, ut i Dagbladet og ba om å bli avhørt om en hemmelig rapport han hadde skrevet på oppdrag fra Orderuds advokat. Der kom det fram at nye vitner hevdet at Orderud-sokken stammet fra Balkan, og at kriminelle miljøer i Oslo visste om trippeldrapet før det ble kjent.

Enkelte innbyggere i Arendal husker nok også sokken spesielt godt. Tidlig på 2000-tallet ble det ble trukket en rød tråd fra den lille Sørlandsbyen til raggsokken. Flere vitner hadde forklart til politiet at et familiemedlem av Kristin Kirkemo Haugland skulle være kvinnen som hadde strikket sokken. Men vedkommende var allerede gått bort.

Forklaringene ble tatt på alvor. Kripos sendte folk til Arendal for å undersøke sporet nærmere. Ifølge Agderposten førte imidlertid arbeidet ikke fram til noe nytt.

BEGJÆRER GJENOPPTAKELSE: Per og Veronica Orderud gir ikke opp forsøkene på å få gjenopptatt trippeldrapet på Orderud. Video: Henning Lillegård / Reporter: Trym Mogen Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Ifølge et vitne som forklarte seg i retten var også Kirkemos lillesøster, Synøve, seint på 90-tallet sett med sokker som lignet Orderud-sokken. Vitnet var en tidligere venninne av lillesøsteren. Sammen med Kirkemo-familien skal hun ha feriert på Sørlandet, da hun så det hun mente var den samme sennepsgule sokken som har figurert med ujevne mellomrom både på avisforsider og tv i snart to tiår. Vitnet oppfattet det som at det var bestemoren til venninna som hadde strikket sokken.

- Hun hadde på en rød bukse. Jeg lo av henne fordi sokken var oransje og hvit, og det passet jo ikke akkurat med den røde buksa. Vi lo litt av det, sa hun ifølge VG.

Hvorvidt vitnet snakket sant, er imidlertid vanskelig å si. Samme person skal i seinere avhør også ha sagt at venninna fortalte at det var Kristin Kirkemos sønn som var sokkens eier. Dette benektet hun imidlertid da saken kom for retten.

Sannheten bak murene

Et annet vitne, som gikk bort før rettssaken fant sted, hadde sonet sammen med Kristin Kirkemo i fengsel. Før hun døde, rakk politiet likevel å avhøre henne. Der skal det ha kommet fram at Kirkemo beskyldte Veronica Orderud for å være sokkens eier.

Bak fengselsmurene skaI den drapsdømte Kirkemo ifølge vitnet ha sett et avisoppslag om sokken. Etter dette skal hun ha sagt at politiet måtte skjønne at det var Veronicas sokk, siden det var størrelse 35, og det bare var Veronica som hadde den størrelsen. Samtidig skal hun ha sagt at det var deres bestemor som strikket den.

I avhør skal samme vitne også ha fortalt at Kirkemo la skylden på Veronica Orderud for de dødelige skuddene i kårboligen.

Verdien av et bevis

Hvor viktig Orderud-sokken egentlig er for å oppklare trippeldrapet i kårboligen på Sørumsand, er vanskelig å si. Selv mener Tore Sandberg at det uansett vil være svært sentralt for sakens del å finne eieren av sokken. At omtalen av og mystikken rundt funnet har vært enorm, er i alle fall udiskutabelt.

Kanskje har sokken fått ufortjent mye tid i rampelyset, og med denne reportasjen enda mer eksponering. Som politioverbetjent i Kripos, Geir Hansen, sa til VG i 2014:

- Den sokken har blitt tillagt større betydning i mediene enn den har hatt for saken. Vi kan ikke med sikkerhet fastslå at den har med saken å gjøre. Det er funnet fiber på åstedet som kan komme fra samme type sokk. Men selv om det er tilfelle kan det være at de fibrene ble avsatt før drapet skjedde. Bevisverdien er dermed meget begrenset.

Da var det gått nesten 15 år siden samme avis hadde følgende tittel på forsida, sammen med et stort bilde av Orderud-sokken: Her er drapsmannens sokk.