Ordet som betyr alt i riksrettssaken

«Incitement» er nøkkelordet i riksrettssaken. Spørsmålet er hvordan det skal tolkes.

«FIGHT LIKE HELL»: Donald Trump under talen han holdt i Washington D.C. 6. januar - kort tid før angrepet på Kongressen. Foto: Brendan Smialowski / AFP

«FIGHT LIKE HELL»: Donald Trump under talen han holdt i Washington D.C. 6. januar - kort tid før angrepet på Kongressen. Foto:

Brendan Smialowski / AFP

Vis mer
Publisert

Donald Trump stilles i disse dager for riksrett, tiltalt for oppildning til opprøret i Kongressen.

Denne oppildningen - på engelsk «incitement» - og tolkningen av det, skal være helt sentral i prosessen som nå foregår i det amerikanske Senatet.

Sjefanklager Jamie Raskin mener Trumps uttalelser 6. januar - der han blant annet sa «fight like hell» - faller godt innafor. Trumps advokater - og flere Republikanere - er derimot totalt uenige.

- I strafferettslig betydning finnes det en praksis for «incitement», men i riksrettsbetydning kan det være noe helt annet, forklarer Geir Stenseth, professor i rettsvitenskap ved UiO, til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Riksrettsprosessen blir kalt en politisk prosess mer enn en rettslig prosess. Selv om prosedyren er lik den i en rettsprosess, vil vurderingen om det Trump har gjort skal føre til domfellelse, i bunn og grunn ikke bero på tolkning av noen vanlig lovgivning. Det kommer til å bero mer på om senatorene mener presidenten alvorlig har misbrukt eller brutt den offentlige tillit som må gjelde for embetet, og om vi her står overfor handlinger som gjør direkte skade på samfunnet selv og på samfunnsordningen, sier Geir Stenseth, prosessor i rettsvitenskap, til Dagbladet.

USA-korrespondent Vegard Kvaale om dagens prosedering fra Trumps forsvarsteam. Video: Vegar Kvaale Vis mer

- Bør være grunnlag

Stenseth drar blant annet fram en sak der Ku Klux Klan-leder Clarence Brandenburg i 1969 ble dømt for å ha oppildnet til opprør - før han ble frikjent i ankesaken, fordi de mente han med sine uttalelser ikke oppildnet til umiddelbare voldelige handlinger.

- Det gjelder heller ikke bare eggingen i seg selv, men at den som sier det, må forstå at dette umiddelbart vil gå over i voldelige handlinger. Det må ha vært en intensjon, eller forståelse, for vedkommende om at det ville ende i vold. Da er vi akkurat i et grensetilfelle her, sier Stenseth.

Men det gjelder altså det strafferettslige, som er noe annet enn riksrett i USA, understreker han.

Ofte faller «incitement» under ytringsfriheten. Professor i politikk ved Princeton Universitet, Keith E. Whittington, mener man må skille mellom kriminelle saker og en riksrett når man tar for seg ytringsfrihetsforsvaret. Han skriver i et blogginnlegg at det vil være vanskelig å se at Trumps uttalelser havner over streken for det straffbare.

- Men det kan og bør være grunnlag for riksrett for en amerikansk president, mener Whittington.

STORMINGEN AV KONGRESSEN: Hør de rystende lydopptakene fra 6. januar. Video: AP Vis mer

Sammenhengen

Grunnloven tillater at en president blir dømt for riksrett dersom han eller hun har begått forræderi, bestikkelser eller andre kriminelle handlinger eller forseelser. Mange anser en oppildning til et angrep på Kongressen, å være det.

- Det er vanlig å forstå dette slik at Trump altså kan ha overtrådt grunnloven, uten at han nødvendigvis trenger å ha gjort noe straffbart. De fleste som forsker på dette, mener man kan bli dømt i riksrett, uten at man behøver å bli dømt i en vanlig domstol. Formålene er tross alt forskjellige: I strafferetten skal man straffe noen som har gjort noe kriminelt, mens i riksrett skal man beskytte den amerikanske staten mot ledere som ikke fortjener offentlig tillit, sier Stenseth.

Og det er her ordet «incitement» kommer inn.

- Her er spørsmålet om enhver anstendig person som innehar presidentembetet – og som tar eden om lojalt å skulle beskytte grunnloven alvorlig – ville avstått fra å holde talene og alt som ledet opp til talen, som å bruke alle mulige midler i forsøket på å få valget underkjent. Man må da etablere klausulsammenhengen: Hvis talen ikke hadde blitt holdt, ville angrepet på Kongressen skjedd? Det er dette jeg har en følelse av at aktoratet prøver å etablere, sier Stenseth.

Talen

Trump kom utallige ganger med påstander om valgfusk etter valgnederlaget i november.

6. januar, på dagen da Joe Biden formelt skulle erklæres som USAs neste president, holdt Donald Trump en tale for følgerne sine i Washington D.C. Det er denne mange har reagert på.

Trump sa blant annet:

«Vi kjemper som et helvete. Og hvis du ikke kjemper som faen, kommer du ikke til å ha noe land lenger», sa Trump blant annet i talen.

Forsvaret klamrer seg imidlertid fast til at Trump også sa jeg vet at alle her snart skal marsjere til Capitol Hill for å «gjøre dere hørt på en fredelig og patriotisk måte».

For ordens skyld: Svært få tror Donald Trump blir dømt i riksrettssaken. For å bli det, må to tredeler av Senatet stemme for. Halvparten av dem er Republikanere, der flesteparten ikke kommer til å snu seg mot sin egen partifelle.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer