Salman Rushdie og kampen for ytringsfrihet

Ordets pris

Hvor fritt er egentlig ordet i Norge når norske forfattere trakasseres, bedriver selvsensur og må ha sikkerhetstiltak? Angrepet på Salman Rushdie i august sjokkerte en hel verden - og snudde opp-ned på Aschehoug-forlagets 150-årsfeiring.

POTENSIELT MÅL: Tirsdag kveld i forrige uke leste 20 Aschehoug-forfattere, inkludert William Nygaard, opp deler av Sataniske vers, i en solidaritetsmarkering for Salman Rushdie. Markeringen var ikke uten risiko og væpnet politi holdt vakt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
POTENSIELT MÅL: Tirsdag kveld i forrige uke leste 20 Aschehoug-forfattere, inkludert William Nygaard, opp deler av Sataniske vers, i en solidaritetsmarkering for Salman Rushdie. Markeringen var ikke uten risiko og væpnet politi holdt vakt. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag kveld i forrige uke var bevæpnede politimenn på plass i den festpyntede hagen til Aschehoug-forlaget på Oslos vestkant. De skulle sikre at forfattere og gjester trygt kunne diskutere ytringsfrihet og det frie ord: 20 forfattere ville lese fra Salman Rushdies fatwa-befengte roman, Sataniske vers, i en solidaritetsmarkering.

- Det finnes grupper som har kapasitet og intensjon til å ramme arrangement i Norge, og da må vi ta høyde for at det kan se. Jobben vår er å tenke hva hvis. Vi må ha tiltak her, sier Brian Skotnes, innsatsleder i forkant av Aschehoug-arrangementene.

KLARE FOR FEST: Oslopolitiet var på plass med mannskap og skjold på Aschehougs hagefest i slutten av august, noe en rekke gjester så på med uro. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
KLARE FOR FEST: Oslopolitiet var på plass med mannskap og skjold på Aschehougs hagefest i slutten av august, noe en rekke gjester så på med uro. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

Selvsensur etter hets

I midten av august - tre dager etter Rusdie-angrepet - slo Ytringsfrihetskommisjonen fast at det «i det store og hele står godt til med det offentlige ordskiftet i Norge»:

Men - hvor fritt er egentlig ordet når politi må være plass for å sikre en bokopplesing - og en hagefest?

Forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali er én av dem som i forrige uke var på plass for å lese Sataniske vers, på klingende Bodø-dialekt. Hun var også på hagefesten to uker tidligere.

25-åringen har tidvis hatt begrenset bevegelsesfrihet, voldsalarm og opplevd at familien har blitt trakassert og måttet stå til ansvar for deres frittenkende datter har sagt, skrevet og gjort.

ANGREPET MED KNIV: Den prisbelønnede forfatteren Salman Rushdie ble 12. august 2022 angrepet med kniv på scenen under et litteraturarrangement i New York. Rushdie fikk skader i lever, arm og øye, ifølge agenten, men er på bedringens vei. Foto: Ap / NTB
ANGREPET MED KNIV: Den prisbelønnede forfatteren Salman Rushdie ble 12. august 2022 angrepet med kniv på scenen under et litteraturarrangement i New York. Rushdie fikk skader i lever, arm og øye, ifølge agenten, men er på bedringens vei. Foto: Ap / NTB Vis mer

- Jeg kan ikke skifte hudfarge, jeg kan ta av meg hijaben, men det hadde ikke vært et eget valg, men etter press, sier hun.

Det brutale angrepet på Salman Rushdie og sikkerheten rundt Aschehougs hagefest for drøye to uker siden gjorde henne stresset og «trigget egne traumer i forhold til å være utsatt». Foran Rushdie-opplesingen denne uka, var pulsen nærmere normalen.

MODIG: Forfatter, poet, redaktør og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali har måttet bruke voldsalarm, opplevd hets og at familien har blitt trakassert. - Jeg har slitt med selvsensur, men vi må ikke la oss kontrollere, sier hun like før hun går opp og leser fra Sataniske vers i Aschehoug-hagen denne uka. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
MODIG: Forfatter, poet, redaktør og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali har måttet bruke voldsalarm, opplevd hets og at familien har blitt trakassert. - Jeg har slitt med selvsensur, men vi må ikke la oss kontrollere, sier hun like før hun går opp og leser fra Sataniske vers i Aschehoug-hagen denne uka. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

- Heldigvis er det ikke slik i kveld. Det er viktig å ikke la seg kontrollere - og det er veldig viktig at forfattere slår ring om Salman Rushdie og det frie ord. Folk må kjøpe boka - og den må leses på nytt, sier hun.

Ali forteller at hun i flere år har «slitt med selvsensur» som resultat av hets og sjikane etter ytringer.

- Det er veldig frustrerende at det kan koste så mye å ytre seg. Det hemmer og begrenser, sier Ali.

Trusselbilde

At det frie ord koster, er noe alle ansatte i Aschehoug er veldig klar over. En høstdag i 1993 ble daværende Aschehougsjef William Nygaard skutt tre ganger utenfor hjemmet sitt, fordi forlaget hadde gitt ut Rushdies Sataniske vers.

Rushdie-angrepet i forrige måned gjorde at sikkerheten for Aschehougs 150-års-jubileum måtte vurderes på nytt. Aschehoug-direktør for samfunnskontakt og konsernkommunikasjon, Malin Stensønes, ble også forlagets sikkerhetsansvarlig og politikontakt.

HARDT RAMMET: I 1993 ble Aschehougs daværende forlagssjef, William Nygaard, skutt og alvorlig såret utenfor sitt hjem i Oslo. Nygaards svar var å fortsette kampen for det frie ord, i dag i organisasjonen PEN international. Foto: NTB
HARDT RAMMET: I 1993 ble Aschehougs daværende forlagssjef, William Nygaard, skutt og alvorlig såret utenfor sitt hjem i Oslo. Nygaards svar var å fortsette kampen for det frie ord, i dag i organisasjonen PEN international. Foto: NTB Vis mer

- Aschehoug er vant til å stå i trusselbilde siden skuddene mot William Nygaard i 1993, men det er politiets ansvar å vurdere vår sikkerhet, sier Stensønes nøkternt.

De siste ukene har Oslopolitiet stadig vært i dialog med Stensønes og Aschehoug. Forlagets årlige hagefest og solidaritetsmarkeringen for Salman Rushdie ble sett på som «potensielt utsatt, sikkerhetsmessig».

PLANLEGGING: Malin Stensønes (midten) har byttet pennen med direktørjobb i Aschehoug, i tillegg til å ha ansvar for kontakten mellom forlag, politi og PST. Her med innsatsleder Brian Skotnes i Oslopolitiet og PST på befaring før hagefesten. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
PLANLEGGING: Malin Stensønes (midten) har byttet pennen med direktørjobb i Aschehoug, i tillegg til å ha ansvar for kontakten mellom forlag, politi og PST. Her med innsatsleder Brian Skotnes i Oslopolitiet og PST på befaring før hagefesten. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Vi måtte sette inn ekstra innsats, men jeg vil rose det gode samarbeid med arrangøren, som er profesjonell, sier Harald Nilssen, stabssjef ved Oslo politidistrikt.

Et stort sjokk

Dagens Aschehoug-sjef Mads Nygaard var på vei hjem fra ferie da Rusdie ble angrepet.

- Jeg ble rystet. Det var et deja vu, det er klart. Et stort sjokk, og et angrep som bare Iran bærer helt og holdent ansvar for, sier dagens Aschehoug-sjef, Mads Nygaard.

Han var 25 år da faren og forleggeren William Nygaard ble skutt tre ganger utenfor hjemmet på beste Oslo vest, i 1993.

KONSENTRERT: På det som kanskje er hans lengste dag, starter Aschehoug-sjef Mads Nygaard med sin daglige tur med hunden Jack. Dagen i dag er bursdag, 17. mai og julaften på samme dag: Høsten program og nye Aschehoug-forfattere skal presenteres og pleies - og ender med Norges kanskje mest attraktive høstfest: Aschehougs hagefest. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
KONSENTRERT: På det som kanskje er hans lengste dag, starter Aschehoug-sjef Mads Nygaard med sin daglige tur med hunden Jack. Dagen i dag er bursdag, 17. mai og julaften på samme dag: Høsten program og nye Aschehoug-forfattere skal presenteres og pleies - og ender med Norges kanskje mest attraktive høstfest: Aschehougs hagefest. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer
KLAR FOR FEST: Før forfatterpresentasjon og hagefest blir feriesveisen historie, takket være frisør Ellen Devold Maaseide Sedlmayr. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
KLAR FOR FEST: Før forfatterpresentasjon og hagefest blir feriesveisen historie, takket være frisør Ellen Devold Maaseide Sedlmayr. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

- For meg har angrepet alltid vært et konkret og tydelig tegn, kanskje til og med et bevis, på hvor sterkt ordet er. Hvor stor betydning en ytring kan ha. Det har vært en inspirasjon å jobbe for at ytringene er frie og at man kommer til orde. Det må vi ikke ta for gitt, sier Nygaard.

Han er ute og lufter familiens lille Jack, en jack russel-terrier, en tidlig morgenstund i slutten av august.

- Det er klart at angrepet mot William i sin tid kom veldig tett på, men dette handler ikke om enkeltpersoner, men om virket som forlegger. Om noen som ønsker å skremme folk fra å bruke stemmen. Det er selvfølgelig helt utenkelig å la seg bremse, sier 53-åringen.

Motstander av sikkerhet

ORD-VOKTER: - Forfattere, journalister og publisister kan ikke la seg skremme. Den nedkjølingseffekten som det er ment å forårsake, er demokratiets fiende, sier Mads Nygaard. Her utenfor Aschehoug-kontoret. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
ORD-VOKTER: - Forfattere, journalister og publisister kan ikke la seg skremme. Den nedkjølingseffekten som det er ment å forårsake, er demokratiets fiende, sier Mads Nygaard. Her utenfor Aschehoug-kontoret. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

For faren, William Nygaard, var det aldri et spørsmål om ikke å gi ut Rushdies Sataniske vers, til tross for sikkerhetsrisikoen etter fatwaen som ble gitt av Iran på valentines-dagen i 1989.

- Det var ingen diskusjon. I stedet framskyndet vi oversettelsen. Det var utenkelig og provoserende å tro at vi, på grunn av denne typen trusler, skulle trekke en viktig utgivelse tilbake, sier William Nygaard.

Mange trodde at fatwaen fra februar 1989 mot forfatteren av Sataniske vers og hans medhjelpere var historie da iranske ledere ni år etter, i 1998, erklærte at den ikke lenger hadde politisk prioritet. Men Rushdie-angrepet i august i år viser at boka fremdeles vekker harme i enkelte kretser, 34 år etter utgivelsen.

VILLE OGSÅ LESE: William Nygaard stod først ikke på lista over de 20 forfatterne som skulle lese fra Sataniske vers. - Men jeg insisterte på å være med. Det ble en helt strålende seanse, sier han i etterkant. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
VILLE OGSÅ LESE: William Nygaard stod først ikke på lista over de 20 forfatterne som skulle lese fra Sataniske vers. - Men jeg insisterte på å være med. Det ble en helt strålende seanse, sier han i etterkant. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

- Jeg ble klart rystet over dette angrepet mot Rushdie. Samtidig har jeg levd med den saken i over 30 år, så jeg har på en måte vent meg til den. Salman Rushdie har vært klar motstander av å ha sikkerhet. Angrepet understreker at den kunstneriske ytringsfriheten er like viktig som den politiske - og er noe vi må kjempe for hver dag, fortsetter William Nygaard.

Trendsetter

PASSER PÅ: Mens Aschehoug-forfattere leser fra Sataniske vers er to væpnede politibetjenter på plass i hagen, for å hindre at uvedkommende lurer seg inn. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
PASSER PÅ: Mens Aschehoug-forfattere leser fra Sataniske vers er to væpnede politibetjenter på plass i hagen, for å hindre at uvedkommende lurer seg inn. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

Hvilken bok er så egentlig Sataniske vers - og hvorfor har den så enorm sprengkraft også den dag i dag?

- Sataniske vers ble aldri lest ordentlig som det innovative skjønnlitterære stykket som det var. Alt ble borte i fatwaen, sier Jan Kjærstad, forfatter.

Da boka ble gitt ut i 1988, var Kjærstad redaktør av litteraturtidsskriftet Vinduet, og over gjennomsnittet opptatt av trender i litteraturen. Salman Rushdie skapte ifølge Kjærstad «noe helt nytt». Rushdie vokste opp i Bombay i India, emigrerte etterhvert til England og blandet ulike kulturer og synsvinkler i bøkene.

INNOVATØR: Salman Rushdie avbildet med Sataniske vers i 1989, før ayatollah Khomeini ga ham dødsdommen som gjorde at han måtte leve i skjul i tiår. Fatwaen skygget over det innovative forfatterskapet til Rushdie. Foto: NTB
INNOVATØR: Salman Rushdie avbildet med Sataniske vers i 1989, før ayatollah Khomeini ga ham dødsdommen som gjorde at han måtte leve i skjul i tiår. Fatwaen skygget over det innovative forfatterskapet til Rushdie. Foto: NTB Vis mer

- Man glemmer at bøkene hans satte dagsorden, et kolossalt avtrykk. Rushdies bøker gjorde at vi begynte å snakke om en ny tendens. Det var en helt ny amalgam av spennende elementer. Rushdie var med å skape merkelappen The Empire writes back (etter Star Wars' Empire strikes back, journ.anm), sier Kjærstad.

Peer Gynt - og Karpe

Rushdie gikk i bresjen for forfattere fra tidligere kolonier som skrev post-kolonial litteratur. En ny æra i litteraturen vokste fram, med elementer fra ulike kulturer. Rushdie var den som initierte det, ifølge Kjærstad.

I Sataniske vers diskuterer Rushdie nasjonalisme, rasisme, om å være migrant - og det å savne sitt gamle land. Om ikke å bli integrert, om melankolien og frustrasjonen: Alt som oppstår i kollisjonene.

YTRINGSFRIHETENS VOKTERE: Jan Kjærstad (midten) var den første forfatter i Norge som la ut et bilde av deg med Sataniske vers-boka og oppfordret folk til å lese. Her i passiar med statsminister Jonas Gahr Støre under hagefesten. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
YTRINGSFRIHETENS VOKTERE: Jan Kjærstad (midten) var den første forfatter i Norge som la ut et bilde av deg med Sataniske vers-boka og oppfordret folk til å lese. Her i passiar med statsminister Jonas Gahr Støre under hagefesten. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

I et essay på slutten av 80-tallet ser Kjærstad likheter mellom Rushdies Sataniske vers med Ibsens Peer Gynt. I dag sammenligner Kjærstad forfatteren Rushdie med den norske rap-duoen Karpe.

- Rushdie jobbet med samme problemstilling som Karpe. Om kommunikasjonen som foregår på tvers av generasjon og kultur. Om å være i melankolien mellom foreldrenes kultur og i det nye hjemlandet. Det er ingen direkte link mellom Karpe og Rushdie, men paralellen mellom to kulturer ligner, sier Kjærstad.

Ikke lest boka

Ironisk nok hadde ikke ayatollah Khomeini lest Sataniske vers før han utstedte fatwaen.

- Romanen fillerister såkalte sannheter, både ideologi og religion, i drømmer. Men alt ble tatt helt bokstavelig. Et eksempel på vranglesing - men også et eksempel på noen som ikke vil samtale og diskutere. Sverdet ble i stedet tatt fram, sier Kjærstad.

Heller ikke Hadi Matar, 24-åringen som knivstakk og nær drepte Salman Rushdie i august i år, hadde lest boka. Bare to sider, fortalte han i retten. I et intervju med New York Post i fengselet, sa Matar at Salman var «en som angrep islam», ifølge BBC.

Tidligere utdannings- og forskningsminister (1990-95) Gudmund Hernes kom ikke gjennom hele Sataniske vers, innrømmer han overfor Dagbladet.

- Ikke hele. Den har nok lidd skjebne med mange andre bøker, når det plutselig kommer en ny. Jeg har en stor samling av påbegynte, sier Hernes.

Ute i kulden

Men daværende statsråd Hernes gjorde annet som var av betydning for Salman Rushdie.

- Før 1992 møtte ikke politikere og andre ham. British Airways nektet ham å fly og Rushdie stod ganske alene. Derfor spilte hagefesten en veldig spesiell rolle for Rushdie - og oss. Det var sikkert provoserende at man ikke lot seg skremme, og kanskje en av grunnene til at Iran valgte å gjennomføre attentatet i Norge i 1993, forteller Mads Nygaard og fortsetter:

- Det er god grunn til å trekke fram Gudmund Hernes og Åse Kleveland som modige. De var de første ministrene i verden som møtte Rushdie og åpnet mange dører.

Gudmund Hernes erindrer at han fikk trusler etterpå, samt instrukser fra polititjenesten om hvordan han skulle agere.

FORFATTER OG MINISTER: Etter å ha vært ute i kulden, ble Salman Rushdie møtt av daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (t.h) under hagefesten for 30 år siden, i 1992. Foto: Tore Bergsaker / Dagbladet
FORFATTER OG MINISTER: Etter å ha vært ute i kulden, ble Salman Rushdie møtt av daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (t.h) under hagefesten for 30 år siden, i 1992. Foto: Tore Bergsaker / Dagbladet Vis mer

- Jeg skulle ikke forlate boligen på samme tid hver dag, være ekstra årvaken... Men dette sier bare noe om konteksten den gangen, sier Hernes og understreker at han ikke ser på Rushdie-møtet som en «spesiell heltemodig handling».

Hernes legger til:

- Det viktige er at vi står opp for ytringsfriheten og støtter forsvar for den og det mot Rushdie i alle år har vist.

Vil ikke skremme

30 år etter Rushdie ble tatt inn i den politiske varmen under den berømte hagefesten til Aschehoug i 1992, er det igjen klart for hagefest for forfattere, kulturelite, bloggere og andre spesielt inviterte. Ryktene sier at folk er spesielt festhungrige i år, etter to års corona-avlysning. Bare timer etter at invitasjonen er sendt ut på mail, har hundrevis gitt beskjed om at de kommer.

En liten time før hagefesten åpner sin hvitmalte port, står allerede et titalls festkledde mennesker i kø utenfor den ærverdige Aschehoug-eiendommen.

NEDDEMPET: Politi og sikkerhetsfolkene som sikret Aschehougs berømte hagefest trekker seg her bort fra selve festområdet, i et håp om at festdeltakerne kan slappe mer av. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
NEDDEMPET: Politi og sikkerhetsfolkene som sikret Aschehougs berømte hagefest trekker seg her bort fra selve festområdet, i et håp om at festdeltakerne kan slappe mer av. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

- Skal vi stille oss litt lengre borte, så vi ikke skremmer livskiten ut av gjestene, sier Oslopolitiets innsatsleder, Brian Skotnes.

Både uniformert og sivilt kledd politi er på plass, i tillegg til folk fra Securitas og Politiets sikkerhetstjeneste.

- Vi tar høyde for at noe kan skje. At det er noen som har kapasitet og intensjon om å ramme arrangementer i Norge. Så vår jobb er å være her og sikre. Og tenke «hva hvis». Vi må ha tiltak her, sier Skotnes.

Støre slår ring

Statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt er blant gjestene på årets hagefest.

- Jeg er her fordi jeg vil markere støtte til Aschehoug og også anerkjenne William Nygaard, for det han stod i, og som har blitt uhyggelig aktualisert med angrepet på Salman Rushdie, sier Støre og fortsetter:

EVENTYRLIG: I 2008 møtte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (t.v) William Nygaard og Salman Rushdie på en bokmesse på Lillestrøm. Foto: NTB
EVENTYRLIG: I 2008 møtte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (t.v) William Nygaard og Salman Rushdie på en bokmesse på Lillestrøm. Foto: NTB Vis mer
STÅR OPP: Statsminister Jonas Gahr Støre dukket opp på hagefesten for å støtte Aschehoug og anerkjenne William Nygaards jobb for det frie ord. Han passes godt på av sikkerhetsfolk Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
STÅR OPP: Statsminister Jonas Gahr Støre dukket opp på hagefesten for å støtte Aschehoug og anerkjenne William Nygaards jobb for det frie ord. Han passes godt på av sikkerhetsfolk Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

- Et forlag er en viktig institusjon i demokratiet vårt. Ytringsfriheten er utsatt, den blir innskrenket, forbudt og folk fengsles. Vi har en krig i Europa hvor det ikke er lov å rapportere i mange land. Det er veldig alvorlig, så vi må stå opp for dette. At det er sikkerhet her er også helt riktig, sier Støre.

En av hagefest-deltakerne slapper av på en trapp og skuer utover Aschehoug-hagen.

- Jeg er litt uroet for den økte sikkerheten her. Det må være på grunn av Rusdie-angrepet. Både beroligende - og foruroligende, sier hun.

William Nygaard har også lagt merke til det ekstra politioppbudet under årets hagefest i forlaget.

GREI OG SNILL: Skuespillerne fra tv-serien Royal Teen synes ytringsfriheten er veldig viktig. - Men i utgangspunktet bør man ha kardemommeloven: Man skal ikke plage andre, men være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil, sier Amalie Sporsheim (n2 f.h). Fra venstre: Filip Bargee Ramberg, Ina Dajanna Ervik, Vår Sørensen Grønlie, Hannah Larsen Walberg, Amalie Sporsheim og Mathias Storhøi. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
GREI OG SNILL: Skuespillerne fra tv-serien Royal Teen synes ytringsfriheten er veldig viktig. - Men i utgangspunktet bør man ha kardemommeloven: Man skal ikke plage andre, men være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil, sier Amalie Sporsheim (n2 f.h). Fra venstre: Filip Bargee Ramberg, Ina Dajanna Ervik, Vår Sørensen Grønlie, Hannah Larsen Walberg, Amalie Sporsheim og Mathias Storhøi. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

- Jeg liker ikke det, selvfølgelig, men jeg ser at det er en del ukjente folk her. Det betyr vel at forlaget har respektert den begrunnelsen som fagfolk har gjort. Men, det opphører, sier Nygaard kontant.

Uheldig utvikling

Far og sønn Nygaard er enige om at ytringsfriheten er under press.

- I stedet for å bli bedre, har det blitt verre. Antallet forfattere som lever med trusler og som må la livet sitt prege av det, har blitt flere. Det synes jeg er nedslående og en veldig uheldig utvikling. Derfor løfter vi dette i forlaget så ofte vi kan, sier Mads Nygaard.

Hans far, William Nygaard, er honorær vise-president i PEN International. De jobber for å frigi og hjelpe utsatte og fengslede forfattere - og for å skape et et større rom for det frie ord.

- Fra tid til annen kan det føles som å kjempe mot vindmøller, men vi vet at vårt nærvær virker. Det viktigste vi kan gjøre er å legge press på myndigheter i den enkeltes sak og formidle kunnskap om ytringsfrihetens demokratiske garanti generelt. Med en klokskap som er sterk og klar, men ikke legger opp til konfrontasjon, sier Nygaard.

- Hva så med Salman Rushdie?

- I kontakt med hans agent og to venner, Siri Hustvedt og Paul Auster, vet jeg at han er svært alvorlig skadet. Han vil overleve, men med sterke mén, sier Nygaard og fortsetter:

- Intellektuelt er han ikke skadet, bortsett fra det som måtte være av traumer. Han har mistet et øye, skadet en arm, og mye mer, formodentlig. Han ble jo stukket 12 ganger i kroppen og det må gro, men vi vet nå at han er utenfor livsfare.

LIKE FØR FEST: Hagen til Aschehoug-huset pyntes til fest. Oppe på balkongen skal Lars Lillo Stenberg underholdt Lars Lillo Stenberg hagefest-gjestene, men balkongen er også fin til å skaffe seg oversikt over eventuelt ubudne gjester. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.
LIKE FØR FEST: Hagen til Aschehoug-huset pyntes til fest. Oppe på balkongen skal Lars Lillo Stenberg underholdt Lars Lillo Stenberg hagefest-gjestene, men balkongen er også fin til å skaffe seg oversikt over eventuelt ubudne gjester. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer
FULL FEST: Med godt over tusen gjester på Aschehougs årlige hagefest, var det mye å holde øye med for politi og arrangører. Heldigvis gikk alt etter planen. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet
FULL FEST: Med godt over tusen gjester på Aschehougs årlige hagefest, var det mye å holde øye med for politi og arrangører. Heldigvis gikk alt etter planen. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer